Persen: Det ville vært uforsvarlig å la streiken fortsette

­Rundt 20 timer etter at 74 oljearbeidere gikk ut i streik, grep arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inn med tvungen lønnsnemnd tirsdag kveld. Hun viste til at det ikke har vært mulig for partene å komme til en løsning.

Ifølge arbeidsministeren hadde hun ikke noe valg. Den varslede opptrappingen var kritisk – både med hensyn til energikrisen, men også den geopolitiske situasjonen vi står i med en krig i Europa.

– Konsekvensene ville blitt svært alvorlige. Streiken rammet på et uheldig tidspunkt, sier Persen til NTB.

Møtes med forståelse

Persen mener arbeidstakerne har reell streikerett, tross alt.

– Jo, det vil jeg si. Men vi er i en veldig spesiell situasjon i Europa og i verden med krig og en energiforsyningssituasjon som er svært presset. Norge har et viktig bidrag med å være en stabil leverandør av olje og gass, sier hun.

Persen orienterte arbeidstakerorganisasjonen Lederne og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass om beslutningen tirsdag kveld. De streikende oljearbeiderne fikk beskjed av fagforeningen om å gå tilbake på jobb så snart som mulig.

– Vi kjenner på en skuffelse, selvfølgelig. Allerede før døgnet har gått, griper regjeringen inn. Men når det er sagt, har statsråden en god begrunnelse. Det er til å forstå, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne til NTB.

Raskt opptrapping

Lederne tok fra midnatt natt til tirsdag ut 74 medlemmer i streik, noe som medførte at oljefeltene Gudrun, Oseberg Sør og Oseberg Øst ble stengt.

Bakgrunnen for streiken var at medlemmene deres stemte nei til meklingsresultatet i sokkeloppgjøret i en uravstemning torsdag i forrige uke. De to andre medlemsforbundene Industri Energi og Safe stemte ja.

Onsdag var det varslet en opptrapping av streiken med ytterligere 117 medlemmer. En ytterligere opptrapping lørdag 9. juli ville resultert i at totalt 382 medlemmer hadde vært ute i streik.

– Uforsvarlig i en kritisk situasjon

Persen legger vekt på konsekvensene opptrappingen ville fått. Over halvparten av Norges daglige gasseksport ville falt bort hvis streiken hadde blitt utvidet som planlagt lørdag.

– Det er uforsvarlig å la gassproduksjonen stoppe opp i et så stort omfang som denne streiken de neste dagene hadde anslått å medføre. Produksjonstallene hadde falt dramatisk, og dette er meget kritisk i en situasjon hvor EU og Storbritannia er helt avhengig av energisamarbeidet med Norge, sier Persen.

Krigen spiller inn

Utenriksdepartementet påpeker at Russlands angrepskrig mot Ukraina har svært store konsekvenser for forsyningssikkerheten i mange europeiske land.

– Det er fare for ytterligere energiknapphet i Europa den nærmeste tiden. En reduksjon av norske gassleveranser ville forverret energikrisen og de politiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene, sier Persen, og fortsetter:

- Norge må gjøre alt som står i vår makt for å bidra til å opprettholde europeisk energisikkerhet og det europeiske samholdet mot Russlands krigføring.

– Handlet ikke om inntektstap

Hvis opptrappingen hadde blitt et faktum, ville inntektstapet vært på 1,8 milliarder kroner daglig, ifølge et anslag fra Norsk olje og gass. Tapte inntekter for Norge ligger ikke til grunn for beslutningen, sier Persen.

– De økonomiske konsekvensene har ikke vært en del av vurderingen. Det er utelukkende basert på situasjonen i Europa og sikkerhetspolitikk, sier hun.

Norsk olje og gass er glad for at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

– Vi er fornøyd med at regjeringen forstår alvoret i situasjonen og tar grep for å opprettholde Norges gode omdømme som en pålitelig og stabil leverandør av naturgass til Europa, sier forhandlingsleder og direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass, Elisabeth Brattebø Fenne.

Ville få motparten på banen

Lederne sier deres fremste mål med streiken var å bringe Norsk olje og gass på banen. Det var også bakgrunnen for den varslede hyppige opptrappingen.

– Det er ikke bare én part som har ansvaret i en slik arbeidskonflikt. Vi hadde håpet at de tok det inn over seg og kom oss i møte, men det gjorde de ikke. De ante nok hvor det bar og bare lente seg tilbake, sier forbundsleder Ingvartsen.

Arbeidsministeren understreker at hun er lite fornøyd med at ansvaret for konsekvensene av konflikten ble skjøvet over på regjeringen.

– Det er partene selv som i utgangspunktet er ansvarlige for å finne en løsning i slike saker. Men når konflikten kan medføre så store samfunnsmessige konsekvenser for hele Europa, har jeg ikke annet valg enn å gripe inn, sier hun.