Pensjonsutvalget med nye anbefalinger: – Ikke mulig å finne et system som passer for alt og alle
Torsdag legger Pensjonsutvalget fram sin rapport. Utvalget har brukt to år på å gå pensjonsreformen fra 2011 etter i sømmene for å lete etter forbedringer.
– Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi har kommet fram til en god og balansert løsning, sier utvalgets leder Kristin Skogen Lund, til daglig konsernsjef i Schibsted. Hun har ledet utvalget med i alt tolv medlemmer som ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020.
Ny metodikk
Hovedutfordringen har vært å finne et system for alderspensjon som både er sosialt og økonomisk bærekraftig – i en tid der en befolkning som blir eldre og eldre skaper utfordringer. Bak hver pensjonist står stadig færre yrkesaktive.
– Vi har funnet en metodikk som gjør at man kan gjøre ganske mye uten at det koster for mye, sier Skogen Lund.
Om utvalget foreslår større endringer eller bare mindre justeringer vil hun imidlertid ikke si noe om før rapporten legges fram.
– Ikke mulig å finne et system for alle
Pensjonsutvalget har vurdert om det er mulig å forenkle pensjonssystemet, som er temmelig komplisert.
– Det er ikke så lett, kan jeg si. Jo flere grupper og ting som skal tilgodeses, jo mer komplisert blir det, sier Skogen Lund.
– Det er ikke mulig å finne et enhetlig system som dekker ethvert behov og passer for alt og alle, slår hun fast.
Forslagene til utvalget vil bli fulgt opp av både regjeringen og Stortinget.
Fagbevegelsens pensjonsnettverk Pensjon for alle har varslet at de vil legge fram en alternativ rapport i august.
Minstepensjon
Utvalgets mandat har også vært å granske minstepensjonen nærmere.
Mange har vært misfornøyde med pensjonsreformen, særlig når det gjelder minstepensjonister og uføres alderspensjon. På LO-kongressen nylig ble det vedtatt å gå inn for at uføre skal skjermes mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.
Levealdersjustering innebærer at opptjent pensjon fordeles på det antall år et årskull forventes å leve. Jo lengre levealderen er, jo mindre blir årlig utbetalt pensjon.
Også SV har uttrykt stor bekymring for minstepensjonistene og levealdersjusteringen for uføre, som ikke kan stå lengre i jobb for å sikre seg en bedre pensjon.
– Må framtidas minstepensjonister regne med å bli fattiglus?
– Dette har vært en av de vanskelige avveiningene. Vi er avhengige av å ha et system som insentiverer til arbeid. Hvis uttellingen av å jobbe blir for liten, forsvinner jo insentivet, sier Skogen Lund.
– Men samtidig må vi ha et system som sikrer alle en pensjon man kan leve av, også i framtiden.
Mindre handlingsrom
Det langsiktige målet i pensjonsreformen var å etablere et system som staten vil ha råd til også i framtiden.
Ifølge regjeringen vil det økonomiske handlingsrommet trolig bli vesentlig mindre de neste årene. Det betyr at staten enten må øke inntektene eller redusere utgiftene. Utgiftene til pensjon er blant de største postene på statsbudsjettet.
– Vårt forslag bidrar til å løse noen av de utfordringene som gjensto i pensjonsreformen, det er i hvert fall en god ting, sier Skogen Lund.
– Men det er umåtelig viktig å ha respekt for langsiktigheten i dette. Endringer i dag kan få stor effekt på lang sikt. Derfor må man tenke nøye gjennom hva man gjør, understreker hun.