Pensjonsforslag: Godt og bærekraftig? Eller usosialt og urettferdig?

­Meningene er mange og delte etter at pensjonsutvalget la fram sine forslag torsdag.

Det er viktig å få folk til å stå lenger i jobb, mener utvalget, som foreslår å heve aldersgrensen for pensjon i takt med økt levealder.

LO sier de er «svært bekymret» for at dette vil føre til at ulikhetene vil vokse. Muligheten folk har for å bli lenge i jobb, varierer. Ikke minst på grunn av helsa og situasjonen i arbeidslivet.

– Utvalget har ikke kommet med noen løsning på sliterproblemet, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad.

LO mener også at uføre skal skjermes helt for levealdersjustering siden de ikke kan kompensere ved å jobbe lenger. Her kommer utvalget til kort, ifølge LO, ettersom de foreslår kun delvis skjerming.

Noe av den skarpeste kritikken kommer fra Fagbevegelsens pensjonsnettverk Pensjon for alle. De jobber med sin egen evaluering og vil legge fram en alternativ rapport i august.

– Et usosialt forslag som ikke løser problemene pensjonsreformen har skapt, oppsummerer nettverket.

– Sliterne er ikke én gruppe

Utvalgsleder Kristin Skogen Lund viser til at det er vanskelig å definere hvem som er slitere, og at det er vanskelig å finne målrettede pensjonsordninger. Sliterne må heller ivaretas gjennom andre trygdeordninger.

Argumentasjonen holder ikke, mener nettverket.

– «Tiltaket» økt pensjonsalder vil treffe denne gruppa med knallhard sikkerhet. Mange vil tvinges til å jobbe helsa av seg, og mange vil måtte avslutte lange yrkesliv med en uverdig og usikker reise mot uføretrygd, skriver de i en uttalelse.

Pensjonsutvalget har en svak begrunnelse for forslaget, istemmer YS.

– Å heve 62- og 67-årsgrensene vil i utgangspunktet ikke ha betydning for økonomien i folketrygden, og uklar betydning for skatteinngangen, det sier utvalget selv, sier YS-leder Erik Kollerud.

Han mener pensjonsreformen fra 2011 har virket for kort til at man kan si om det er behov for justeringer nå. Dessuten er offentlig sektor fortsatt ikke fullt ut omfattet av pensjonsordningen. Det utgjør en tredel av arbeidsstyrken.

– Skal man gjøre endringer i noe så omfattende og viktig som pensjonssystemet, må vi i alle fall vite effekten av de forrige endringene, sier han.

Må tenke på generasjonene etter oss

NHO støtter derimot forslaget. Heves ikke aldersgrensen, legger vi for stort økonomisk ansvar over på våre barn og barnebarn, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv.

– Et pensjonssystem må stå seg over tid og være rettferdig på tvers av generasjoner, sier hun.

Også Akademikerne er positivt innstilt. Tiden er overmoden for justeringer, mener de.

Arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier utvalgets rapport umiddelbart skal sendes ut på høring. Forslagene vil bli behandlet både i regjeringen og på Stortinget. Dialogen om pensjonsjusteringer er allerede i gang, sa hun da hun mottok rapporten.

Delt på Stortinget

Senterpartiet og Høyre mener hovedprinsippet i pensjonsreformen står seg, men at det kan være behov for justeringer. Det er viktig å unngå overbud i Stortinget, fremhever arbeidspolitisk talsperson Henrik Asheim. Det er også viktig for Venstre, som ellers støtter forslag om rausere pensjon til utsatte grupper som minstepensjonister og uføre alderspensjonister.

Det er viktig å få et sosialt bærekraftig system, mener SV, som ser det som avgjørende å gjøre noe med minstepensjon og skjerme uføre mot levealdersjusteringer.

MDG mener man bør kunne tenkte nytt om kortere arbeidsdager og fleksibilitet gjennom yrkeslivet hvis man skal heve aldersgrensen.

Rødt og Fremskrittspartiet er de to partiene som ytrer seg i de hardeste ordelag. Dødens klasseskille forsterkes, kommenterer Rødt, som er redd vanlige arbeidsfolk blir presset ut i uføretrygd.

Frp sier rapporten viser at de gjorde rett da partiet valgte å stå utenfor forliket i 2011. Både minsteytelser og pensjon for uføre blir for lave, sier arbeidspolitisk talsperson Dagfinn Olsen, som venter at regjeringen snarlig følger opp utvalget med et løft for pensjonistene.