Offentlig ansatte vil tette lønnsgapet

Det viser den foreløpige beregningen av lønnsveksten i 2021 fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble lagt fram i formiddag. Den endelige rapporten kommer 10. mars.

Hvorfor undervisningsansatte har lavere lønnsvekst enn andre, kan ikke lederen for TBU Geir Axelsen – som også er administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå –  gi noe svar på.

− Vi har ingen forklaring på hvorfor undervisningspersonell har en lavere lønnsvekst, sier Axelsen.

Årslønnsveksten i industrien samlet fra 2020 til 2021 er ifølge rapporten foreløpig beregnet til 3 prosent, mens anslaget for frontfagsrammen var 2,7 prosent ved fjorårets lønnsoppgjør.

Her er de foreløpige hovedtallene for fjorårets lønnsvekst i de ulike sektorene:

• Industri samlet 3 prosent

• Industriarbeidere 2,75 prosent

• Industrifunksjonærer 3,25 prosent

• Finans 4 prosent

• Varehandel 4,75 prosent

• Staten 2,8 prosent

• Kommunene 2,7 prosent.

• Undervisningspersonell i kommunene 2,3 prosent

• Helseforetakene 3,5 prosent

Dramatisk

Foto

For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor i årets oppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied. (Foto: Unio) 

For andre år på rad ble den faktiske lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien noe høyere enn anslått for frontfaget – 3 prosent, mot et anslag på 2,7 prosent. I stat- og kommunesektoren var lønnsveksten som anslått – på henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent.

Tallene fra TBU har satt fagforbundene i offentlig sektor i kampmodus. Unio frykter at lønnsnivået vil gå utover rekrutteringen til viktige yrker i det offentlige:

− Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette. For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor i årets oppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Dagens Perspektiv. Hun fortsetter:

– Arbeidsgiversiden må her tar ansvar for å snu denne utviklingen og bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene, sier Lied.

− Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene. - Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier Ragnhild Lied.

Hun får følge av konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg:

− For andre år på rad har årslønnsveksten i industrien blitt bedre enn anslått. Siden privat og offentlig sektor konkurrerer om de samme folkene, bidrar dette til at offentlig sektor får en utfordring med å beholde og rekruttere kompetanse, sier hun.

Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette

Reallønnsnedgang

Den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle grupper ligger på 3,5 prosent. Med en prisvekst i 2021 på 3,5 prosent fra 2020, innebærer det 0 i såkalt reallønnsvekst. Videre betyr det at de store gruppene – både industrien og i offentlig sektor har hatt reallønnsnedgang.

Dette kommer helt sikkert til å prege lønnskravene foran årets lønnsoppgjør.

− Med reallønnsnedgang i en krevende periode for mange blir økonomi viktig i årets oppgjør. Nå er de økonomiske utsiktene bedre fordi vi er på vei ut av pandemien. Det gir rom for reallønnsvekst i årets tariffoppgjør med et anslag på prisveksten for 2022 på 2,6 prosent, sier Randeberg i Akademikerne.

KS viser til langvarig lønnsutvikling

Dersom man ser på lønnsutviklingen de siste sju årene, viser det seg at årslønnsveksten i de aller fleste yrkesgrupper har fulgt frontfagene.

Dette er poenget KS bruker når de kommenterer tallene fra TBU.

– Lønnsveksten i industrien var høyere enn i kommunene i 2021, men over tid har kommunesektoren kommet litt bedre ut enn frontfaget. De med høyere utdanning har fått mest, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, om TBU-tallene.

– Det er utfordrende at partene i industrien ikke har kunnet gi et troverdig anslag for frontfagets ramme de to siste årene, selv om pandemien har gjort det vanskeligere, sier Gangsø, men legger til:

− Utviklingen over tid viser at frontfagsmodellen fungerer etter hensikten, som en norm for lønnsveksten og ikke et tak. De siste åtte årene har ansatte i kommunesektoren kommet noe bedre ut enn frontfaget i industrien, sier Gangsø.

Frontfagene gjør seg klare

Representantene for frontfagene, Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO) vil som vanlig ta med seg tallene fra TBU inn som grunnlag for årets lønnsoppgjør. Og utfra de første kommentarerene fra den kanten, bør man i kunne forvente at i alle fall reallønnsveksten i år vil bli bedre enn 0.

− Målet for frontfagsforhandlingene er å se om vi kan forene partenes respektive ønsker om henholdsvis å forbedre industriens konkurranseevne og oppnå reallønnsvekst, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Enkelte organisasjoners ønske om å løsrive seg fra frontfagsmodellen løser ikke disse utfordringene

Fellesforbundets Jørn Eggum sier hans folk vil vente til de endelige TBU-tallene i mars, før de utarbeider konkrete lønnskrav. Men han er klar på at det er behov for reallønnsvekst.

− Fellesforbundet krever styrket kjøpekraft i årets lønnsoppgjør. Det innebærer at lønnsveksten skal være høyere enn prisveksten. Foreløpig anslår TBU en prisvekst på 2,6 prosent.

Eggum mener at lønnsveksten i blant annet finanssektoren gir grunn til bekymring.

− Lønnsveksten vi ser i finanssektoren, varehandelen og blant toppledere i offentlig sektor bekymrer meg. Det viser at områder og bransjer uten internasjonal konkurranse bidrar til å drive opp prisveksten i Norge og undergraver vår konkurransekraft, sier Eggum, som også har fått med seg at flere forbund i offentlig sektor nå ønsker seg et ekstra lønnsløft, uavhengig av industrien og frontfaget:

 − I forkant av lønnsoppgjøret har enkelte tatt til orde for et generelt høyere tillegg til offentlig sektor. Jeg registrerer at det er til dels store ulikheter i lønnsutviklingen mellom ulike grupper innenfor offentlig sektor. Det er organisasjonene innenfor disse områdene som må ta ansvar for dette. Enkelte organisasjoners ønske om å løsrive seg fra frontfagsmodellen løser ikke disse utfordringene, slår forbundslederen fast.