Norske tekstilbedrifter havner på bunn i ny likestillingsmåling

­SheDil-indeksen som nylig ble publisert av FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, har sett på hvorvidt 35 norske selskaper har satt kvinners rettigheter og likestilling på agendaen.

En totaloversikt viser at fire av de syv dårligste selskapene på å rapportere om kvinnespørsmålet er fra tekstilbransjen. På bunn finner man Princess, Nortura, Bama-Gruppen, Frontline, Kid, Helly Hansen Group og Varner Group.

Best skårer finansbransjen, der alle de fem selskapene fra denne sektoren som er vurdert havner blant de 25 beste selskapene. På topp troner Veidekke, etterfulgt av DNB, Handelsbanken, Danske Bank, KLP, Storebrand og Orkla.

Bedriftene har blitt vurdert ut ifra tre kategorier: hvor mye de gjør for kvinners rettigheter i egen bedrift, i leverandørkjeden og for andre interessenter – som for eksempel lokalmiljøet.

Tilgjengelig informasjon

Foto

Per N Bondevik er seniorrådgjevar i FOKUS. Foto: Privat

Rapportforfatterne har ikke intervjuet bedriftene, men tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon i form av nettsidene til bedriftene, årsrapporter og bærekraftsrapporter.

– Det kan godt være at selskapene gjør mer enn det de rapporterer om. Selv om tekstilbransjen skårer dårligst på kategorien «egen virksomhet», betyr det ikke nødvendigvis at det står dårlig til på likestillingsfronten i butikkene, men at de ikke har rapport om alt de har gjort, forklarer Per N. Bondevik i FOKUS.

Et viktig FN-prinsipp handler om åpenhet – det er noe av årsaken til at FOKUS kun har valgt å basere seg på tilgjengelig informasjon fra selskapene.

I 2020 ble aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven forsterket. Kravet innebærer at arbeidsgivere som har mer enn 50 ansatte skal rapportere om kjønnsfordeling og lønn i årsrapportene sine.

Fra 1. juli trer også den nye åpenhetsloven i kraft, som blant annet omhandler om en aktsomhetsplikt og informasjonsplikt for de største bedriftene når det gjelder å etterfølge menneskerettighetene i hele verdikjeden.

– Selv om den ikke er spesifikk på kjønn og likestilling, er det en del av pakken.

Viktige for norsk næringsliv

FOKUS har plukket ut fem bedrifter fra syv ulike sektorer som er viktig for norsk næringsliv og kjente merkevarer for norske forbrukere. Det er byggebransjen, finansbransjen, mat- og jordbruksnæringen, energisektoren, tekstilbransjen, sjømatbransjen og den maritime bransjen.

Bedriftene blir målt på hvor presist formålet og policyen er formulert når det gjelder i hvor stor grad kvinner og likestilling er løftet fram på agendaen til bedriften.

FOKUS har ikke verifisert at bedriftene faktisk jobber med det de sier de jobber med. Bedriftene blir målt på om de har en god likestillingspolicy, konkrete mål og retningslinjer for å oppnå likestilling i bedriften.

– Vi har sett på om selskapene har likestillingspolicy og målsetninger, men vi har ikke sammenlignet de ulike selskapene for å se om de for eksempel har et høyt antall kvinner på ulike nivåer.

Omdiskutert bransje

Tekstilbransjen har møtt på mye kritikk med tanke på arbeidsforholdene til arbeiderne på fabrikkene, som gjerne befinner seg i Østasiatiske land. Dette eksterne presset tror Bondevik har gjort at denne sektoren skårer best på leverandørkjeden, da dette er et problem de har blitt tvunget til å ta tak i fra forbrukerne.

– En av grunnene til at tekstilbransjen gjør det bra på leverandørkjeden er fordi det har vært mye oppmerksomhet rundt det. Det finnes en del tiltak og globale fellesprogrammer for å bedre vilkårene til fabrikkarbeiderne i denne bransjen, sier han.

78 prosent av de som jobber på tekstilfabrikker og syr klær er kvinner.

– Desto bedre disse arbeiderne har det, jo mindre sykemelder de seg, de jobber mer effektivt og de blir lenger i jobben.

De fleste bedrifter gjør det best i det som foregår i eget hus. Det er litt utypisk at man gjør det bedre på leverandørsiden enn i egen virksomhet. Det er mest nærliggende å ha mest kontroll i egen virksomhet.

– Man kan hevde med rette at det er litt dårlig gjort mot tekstilbransjen at de ender opp på en så dårlig skår totalt sett. Sammenlignet med mange av de andre bransjene er det grunn til å tro at tekstilbransjen har gjort mye på leverandørsiden, og kanskje hatt mindre fokus på likestillingsarbeid ute i butikkene, noe de heller ikke har skrevet om det dersom de har hatt fokus på det.

– Hvis man ikke skriver noe måltall om antall kvinner i butikkene i Norge, får man dårlig skår. Det kan være at kjønnsbalansen er så grei at de ikke har hatt behov for å ha en strategiplan for økt kvinneandel.

Likelønn og kvinneprogrammer

Selv om finansbransjen gjør det best i undersøkelsen, mener Bondevik at man skal være forsiktige med å si at finans er bedre enn tekstilbransjen selv om de kom bedre ut i målingene.

– De blir målt på gode retningslinjer og måltall for likestilling i egen virksomhet. I norsk arbeidsliv handler det om å ha statistikk over kjønnsbalanse på de ulike nivåene. Har bedriften tall på likelønn eller programmer for å fremme kvinners karriere, vil de skåre bra.

– Har bedriften gjort noe bra, men ikke formidlet det, kommer man dårlig ut i denne undersøkelsen. Det er et spark til de som gjør noe bra, men som ikke snakker om det. Men vi er åpne for at det kan være slike skeivheter i materialet, sier han.

Forbedringspotensialet

Bedrifter som ønsker å bedre sitt kvinne- og likestillingsarbeid, kan plukke opp tips og råd fra andre bedrifter og sektorer som gjør det bra på disse områdene.

I Norge handler det i stor grad om å sikre likelønn og en økt kvinneandel oppover i systemene.

– Stort sett er kvinner lengre borte fra arbeidslivet når de får barn. Bedrifter burde være bevisste på at dette ikke blir hemmende for kvinner karrieremuligheter. Har man fabrikker eller produksjon i utlandet, burde man være obs på diskriminering på arbeidsplassene, sikre at arbeidstakerne skal jobbe under gode forhold og gjøre det mulig for kvinner å komme tilbake i arbeid etter foreldrepermisjon.

Bondevik råder bedrifter til å fokuser på egen produksjonslinje og se eventuelt hvilke organisasjoner de kan samarbeide med for å gjøre arbeidsforholdene bedre og sikre tilgang til klagemekanismer.

– Man kan ikke forvente at norske bedrifter har kompetansen til å håndtere dette selv. Kanskje de heller ikke burde gjøre det selv. Her handler det ofte om legitimitet. Man kan være kreative ved å samarbeide med internasjonale NGO-er eller norske organisasjoner for å lære mer om smarte tiltak, beskyttelse av kvinnelige arbeidere, kulturelle holdninger og skikk. Det er ikke nødvendigvis lett dette her.

Et annet råd til bedrifter er å innhente data om kvinneandel på ulike nivåer i produksjonen eller leverandørkjeden og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Ved å spørre om denne informasjonen, sender man et signal om at likestilling er viktig for bedriften.

Lite løft

Ifølge Bondevik, skal det ikke mye til å løfte seg fra rødt-nivå i rapporten til gult nivå. Det handler kun om å være mer spesifikk enn å si at bedriften er imot all form for diskriminering.

– Det skal ikke mye til for å løfte seg. Målet med denne rapporten er at bedrifter skal få kvinneperspektivet og likestilling opp på agendaen. Hvis det ikke er interesse fra toppledelsen eller at likestilling ikke er forankret på toppen, skjer det lite reell endring. Vi har et håp om å få dette på dagsorden.

Rapporten peker ikke kun på det som er dårlig, men også hva bedriftene kan gjøre for å løfte seg.

– Det handler kun om å bestemme seg for å bli bedre, og det krever ikke all verdens ressurser å løfte seg litt. Å løfte seg mye, krever nok en del mer arbeid.

Ingen forskjellsbehandling

Denne rapporten tar kun for seg kvinners rettigheter. Årsaken til det, handler ifølge Bondevik, ikke om at kvinner har sterkere menneskerettigheter enn menn, men at brudd på rettigheter for kvinner får andre konsekvenser enn dersom menn blir utsatt for lignende brudd.

– En gravid kvinne sitt liv er litt annerledes enn en manns liv i arbeidslivet. Under pandemien var det kvinner som i størst grad tok seg av barn som måtte være hjemme fra skole eller dersom foreldrene ble syke. Da kan det være vanskeligere å komme tilbake i arbeidslivet.

– Tror du flere bedrifter vil skjerpe seg nå når åpenhetsloven inntreffer 1. juli?

– Hvis bedriften jobber godt med menneskerettigheter i leverandørkjeden, vil kvinnespørsmålet også bli en del av det. Men det er ingen automatikk i at det blir så integrert som det burde vært. Der bør man pushe på litt ekstra. De som jobber best med menneskerettigheter vil ofte også være de som jobber best med likestilling.

Arbeidet med å innarbeide kjønnsdimensjonen i virksomheter, har ifølge Bondevik, fått fart på seg de siste 3-4 årene.Mange bedrifter ser at dette må løftes spesielt fram for at det skal bli tatt tak i.

– De bedriftene som har vært opptatt av å sikre menneskerettighetene i hele verdikjeden sin, vil stå med åpne armer når åpenhetsloven inntreffer. Hvis de store bedriftene tar åpenhetsloven på alvor, vil det også påvirke alle de mindre leverandørbedriftene. Loven har potensiale å påvirke mange.