− Norsk næringsliv står nå i en ekstraordinær situasjon
Det sier tidligere administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Ivar Horneland Kristensen, til Dagens Perspektiv. Han mener at det ikke finnes noen enkel løsning på kompetansekrisen i det norske arbeidslivet.
− Det er ikke enkelt å peke på en enkelt løsning på denne utfordringen. Her må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet, vi må beholde de som er i arbeid, og sørge for at utenlandsk arbeidskraft kan ta arbeid i Norge i kortere eller lengre perioder og unngå innlåsningseffekter, mener Kristensen, som tidligere i sommer gikk av som sjef i Virke.
− Vi må bevare den fleksibiliteten vi har i arbeidsmarkedet i dag, og samtidig styrke incentivene for at flere med redusert arbeidsevne eller hull i CV-en kommer helt eller delvis i jobb. En viktig forutsetning for fleksibilitet og omstilling er blant annet å sikre effektive løsninger for kompetanseheving, mener Kristensen, som tror at mangelen på kompetanse kommer til å vedvare en god stund.
− De neste årene vil vi generelt se en mangel på kompetanse og arbeidskraft. Dette har blant annet sammenheng med at vi står overfor store omstillinger som skal skje i løpet av kort tid, og det må ses i sammenheng med demografiske endringer. Vi må tenke smartere rundt hvordan vi bruker den humankapitalen vi har tilgjengelig, innenfor en ramme der vi vet at konkurransen om hodene vil bli hardere.
– Rekrutteringsutfordringer og udekket kompetansebehov i visse sektorer så vi også før pandemien, men for noen bransjer er det nå ekstremt. Det er et sammensatt bilde som handler om at vi ikke utdanner etter arbeidslivets behov, at utdanningssystemet ikke er fleksibelt nok når det kommer til kompetansepåfyll, at vi ikke satser nok på yrkesfag, men også at det har blitt vanskeligere å få tak i utenlandsk arbeidskraft.
Mindre handlingsrom
− Hvorfor «klarer ikke» virksomhetene og samfunnet som sådan å ta «i bruk» flere av de 700.000 menneskene som «står utenfor arbeidslivet»?
− Mange arbeidsgivere vil inkludere mer, men de må også vite at de ikke bærer all risiko dersom den de gir en mulighet ikke fungerer. Virksomhetene er avhengig av lønnsomhet. Adgang til å prøve ut kandidater i en periode gjennom midlertidige ansettelser, innleie og deltids bidrar til at flere får en jobbmulighet. Fungerer det, vet vi at mange også får fast jobb i løpet av rimelig kort tid, sier Ivar Horneland Kristensen.
Men den tidligere Virke-sjefen er bekymret:
− Vi ser med bekymring på innstrammingene regjeringen nå foreslår på både innleieregler, adgangen til midlertidige ansettelser og deltid, som vi frykter i ytterste konsekvens vil kunne gjøre det vanskeligere å inkludere. Mindre handlingsrom og økte kostnader til rapportering er ingen god oppskrift for inkludering. Det kommer til å bli mer viktig fremover at man finner gode løsninger i samarbeid mellom virksomheter og offentlige instanser, som eksempelvis NAV.
Realkompetanse
I likhet med økonomisjefen i YS, mener også Ivar Horneland Kristensen at erfaring og ‘realkompetanse’ i større grad bør kunne veie opp for manglende formell utdanning.
− Et av de viktigste kriteriene for å lykkes i en jobb er egnethet, ikke nødvendigvis formell kompetanse. Derfor mener Virke at vi trenger gode måter å beskrive kompetanse på. Vi trenger et system for å sette ord på og verdsette realkompetansen. Når vi har blitt enige om hva en kandidat bringer med seg inn i en jobb, blir det enklere å rekruttere på riktige premisser. Denne debatten er svært krevende å føre, men Virke gir ikke opp. Samtidig vil Virke bidra til at det også fremover etableres gode kompetansehevingstiltak innenfor rammene av trepartssamarbeidet, sier den tidligere Virke-direktøren.
Horneland Kristensen er «enig med NAV om er at vi er alle tjent med at flere kommer i jobb», og at virksomhetene kanskje må senke lista til formelle kompetansekrav en smule.
− Vi har ikke råd til å la kompetanse stå ubrukt. For å få til det trenger arbeidsgiverne fleksible, forutsigbare og enkle ordninger, enkle skjemaer og et regelverk som er lett å forstå, sier Kristensen, og legger til:
− Men vi trenger også et mer tilgjengelig NAV. I en travel hverdag, må det være færrest mulig barrierer for å inkludere. Mange virksomhetsledere vil inkludere flere på sin arbeidsplass, men er redde for å stå igjen med utfordringene hvis problemer oppstår.
Dagens Perspektiv setter 'Jakten på arbeidskraften' på agendaen under årets Arbeids- og velferdskonferanse på Gardermoen i september.
Norske virksomheter skriker etter arbeidskraft. Samtidig står 700.000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor det norske arbeidslivet.
Hva skal til for å få en bedre match mellom arbeidsgivernes jakt på arbeidskraft og arbeidssøkeres ønske om å få seg en jobb?
Det er tema for Arbeids- og velferdskonferansen 2022.
-
Sted: Radisson Blu Airport Hotel på Gardermoen
-
Tid: torsdag 8. og fredag 9. september 2022.
På konferanseprogrammet står blant annet:
'Slik skaper vi muligheter'
-
Professor Steinar Holden: Arbeidsmarkedseksperten framfor noen. Samfunnsøkonom og leder av en rekke offentlige utredninger om arbeidsmarkedet – «Holden I, II og III».
-
Stormberg-gründer Steinar Olsen: Næringslivslederen som ikke er redd for å ansette folk med «hull i CV-en».
-
Katinka Leiner Greve, administrerende direktør i Ferd Sosiale Entreprenører: «Slik skaper Ferd nye muligheter».
-
NAV-direktør Hans Christian Holte: Hvordan skal han få flere i jobb?
'Mangfold i praksis'
-
Jon Rogstad, arbeidslivsforsker ved OsloMet
-
Loveleen Brenna, grunder og daglig leder Seema
-
Kari Østerud, Senter for Seniorpolitikk
-
Truls Nordby Johansen, bemanningsselskapet «Gammel nok»
-
Asle Hermansen, «Skole på byggeplass»
'Arbeidspolitiske utfordringer'
-
Nestleder i Høyreog leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité: Henrik Aasheim
-
Fraksjonsleder i Arbeiderpartiet og nestleder i Stortitingets arbeids- og sosialkomité: Tuva Moflag
-
Administrerende direktør i NHO Service og Handel: Anne-Cecilie Kaltenborn
'Min historie'
-
Veidekke-direktør Lars Erik Lund:Om å slite med helsa – den psykiske.
-
Tom Tvedt fra Norsk forbund for utviklingshemmede og Lotte Tvedt fra Regjeringsadvokaten.