NHO om økonomien: Lyse utsikter ble brått litt mørkere

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum la tirsdag formiddag fram deres økonomiske overblikk for første kvartal. Bakteppet for rapporten er det dystreste på svært lenge – Russlands invasjon av Ukraina.

– Konflikten påvirker utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi på flere vis. Både krigshandlingene og sanksjonene kan og vil påvirke den direkte handelen mellom landene, som for åtte år siden, skriver Dørum og peker på annekteringen av Krim-halvøya.

Men dersom krigen ikke utvides, tyder erfaringer fra 2014 på at konsekvensene for verdensøkonomien ikke vil være store nok til å spore av oppsvinget.

– Også for norsk økonomi – på terskelen til et krevende lønnsoppgjør – ligger det meste til rette for nokså frisk vekst i år, og særlig for forbruket. Norsk eksport vil få god drahjelp utenfra. Stemningen i bedriftene er god. Arbeidsledigheten er lavere enn før korona, skriver NHO.

Sjeføkonom Dørum tror at virkningene av krigen i seg selv vil bli små fordi Russlands økonomiske betydning har avtatt siden Krim-annekteringen. Unntaket er i råvaremarkedene, hvor landet står for rundt 40 prosent av EUs gassimport og 25 prosent av råoljeimporten.

Høye energipriser kan tynge forbruket

Grunnet høye olje- og gasspriser var eksportverdien av norske petroleumsprodukter historisk høy i 2021, og fra årsskiftet har oljeprisen steget fra 79 dollar fatet til rundt 100 dollar fatet. Gassprisen (TTF) var i starten av januar 80 euro per kWh, men økte til om lag 135 euro per kWh da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Siden har prisene avtatt noe.

NHO-økonomen advarer mot at økte energi- og råvarepriser vil øke bedriftenes kostnader, at det kan redusere produksjonen og også øke den generelle prisveksten som igjen vil redusere husholdningenes kjøpekraft.

– Det vil kunne tynge forbruket, skriver han.

Konsekvensene for norsk økonomi vil avhenge av hvordan situasjonen utvikler seg framover. Norsk næringsliv har liten direkte eksponering mot Russland, og bare 0,6 prosent av fastlandseksporten går til dette nabolandet.

– Likevel vil enkeltbedrifter i Norge bli rammet av sanksjoner og motsanksjoner. Blant annet vil bedrifter som produserer varer eller utfører tjenester for russiske kunder, kunne påvirkes, heter det.

Venter BNP-vekst på 4 prosent

NHO opplyser at utviklingen har gitt gode grunner til å endre de anslagene de har jobbet med de siste ukene. Men siden situasjonen foreløpig er uavklart, har de valgt å opprettholde sine vekstanslag og synet på pengepolitikken.

De anslår at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge vokser med 4,0 prosent i år og med 2,1 prosent i 2023, mens de tror at konjunkturtoppen vil avta i 2024 og venter vekst på 1,7 prosent i både internasjonal og norsk økonomi.

I sine analyser har NHO også lagt til grunn at Norges Bank hever renten med 0,25 prosent i mars, og deres modellberegninger tilsier at det blir fire renteøkninger i år. Det betyr i så fall at styringsrenten vil være 1,5 prosent ved utgangen av året, og det er sterkere enn Norges Banks rentebane fra desember.

Mulig dilemma

Men de peker samtidig på et mulig dilemma sentralbankene står overfor i tiden framover – at krigen i Ukraina trolig vil forsterke prisveksten gjennom å drive opp energi- og råvarepriser. Det siste året har økende prisvekst bidratt til at sentralbankenes rentebaner har blitt trukket opp.

– Et skjørere makroøkonomisk bilde, økt usikkerhet og lavere etterspørsel, tilsier at sentralbankene må være varsomme med å svekke aktiviteten ytterligere, heter det.

Økt usikkerhet kan bidra til at bedrifter og husholdninger blir mer forsiktige, og det kan dempe aktiviteten.