Næringsminister Jan Christian Vestre: Vil berede grunnen for mer statlig eierskap

­− Bedriftsbesøk er i aller høyeste grad næringspolitikk. Som politiker må du ut å høre på og snakke med bedriftene.Grønt industriløft inneholder 100 tiltak i næringspolitikken. Mange av dem er kommet etter forslag og ideer fra bedriftene, sier næringsminister Jan Christian Vestre til Dagens Perspektiv.

• LES OGSÅ: Næringslivspolitikk på Hurdal

Næringsministeren har nemlig fått en smule kritikk både fra opposisjonen og enkelte næringsaktører for at han bruker mer tid til bedriftsbesøk, pressekonferanser og store planer enn til å sette i gang konkrete tiltak.

− Staten og bedriftene jobber sammen. Det er slik vi skaper resultater, sier han.

Som eksempel viser Vestre til regjeringens nye eksportsatsing, «Hele Norge eksporterer», der målsettingen er at myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet skal jobbe tett sammen for å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

− Her er et av tiltakene at bedriftene kan få dekket inntil 50 prosent av kostnadene å delta på messer og felles næringsfremmeaktiviteter. Flere EU-land har slike ordninger og mange bedrifter har etterlyst tilsvarende i Norge. Dette kom på plass etter forslag fra bedriftene.

− Jeg kjøper ikke kritikken. At Høyre kritiserer meg for å være for mye på bedriftsbesøk har jeg ikke problemer med. Vi skal drive en mer aktiv næringspolitikk enn det høyresiden gjorde.

− Og vi er godt i rute. Vi har levert tre ganger så mange næringspolitiske saker til Stortinget i løpet av de første seks månedene enn det den forrige regjeringen gjorde, sier Vestre,

− Vi skal oppdimensjonere virkemiddelapparatet. Det er behov for 60 milliarder kroner de neste tre og et halvt årene til «Grønt industriløft», der vi har lagt fram 100 tiltak for å styrke grønn industri i hele landet, og vi skal stille opp for lønnsomme prosjekter. . Målet er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer.

Privat kapital skal lede an, understreker Vestre. Men regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Til det har regjeringen satt avBehovet er anslått til omlag 60 milliarder kroner fram til 2025.

− Ingen andre regjeringer har noen gang kommet opp med noe i nærheten av dette.

Eierskapsmeldingen

− En mer aktiv næringspolitikk, innebærer det et mer aktivt – og kanskje utvidet – statlig eierskap?

− Vi vil utvide begrunnelsene for det statlige eierskapet. På den måten kan staten foreta mer strategiske oppkjøp. Du skal ikke bli overrasket om det kommer mer om dette i Eierskapsmeldingen som vi legger fram på sensommeren, sier Vestre.

− Så dere har planer om at staten skal kjøpe seg mer opp i næringslivet?

− Det er ikke noe mål i seg selv å utvide statens eierskap. Jeg har et pragmatisk syn på dette. Vi er villige til å gå både inn, ut og opp og ned i bedriftene. Det handler om hva som er strategisk lurt. Det kan være gode grunner til statlig engasjement.

− Men, legger statsråden umiddelbart til: − Vi vil ha mest mulig privat eierskap. Og, når vi eier, så skal vi respektere rollefordelingen mellom administrasjon, styre og eier, understreker næringsministeren.

«Setter retning»

Et stadig tilbakevendende tema i statlig eide virksomheter er lederlønn. Her er næringsministeren allerede «i full gang», som han sier. Nylig avsatte han styreleder og nesten hele styret i det statlig eide investeringsselskapet Argentum på grunn av skyhøye lønns- og bonusutbetalinger til selskapets administrerende direktør.

− Det er forventninger til at regjeringen tar grep rundt dette med lederlønninger i statseide selskaper. Også det vil det komme mer om i eierskapsmeldingen, sier Vestre.

− Dere «plukker vinnere»? Det finnes de økonomene som mener at det ikke er så lurt at staten gjør det?

− Vi plukker ikke enkeltvinnere. Vi peker tydelig på bransjer og verdikjeder der Norge har åpenbare fortrinn. Vi setter en retning og vil bruke statlige virkemidler i større grad enn tidligere. Det trengs, dersom vi skal oppnå klimamålene og komme oss gjennom det grønne skiftet.

Eksportsatsingen er et kroneksempel på hva regjeringen legger i begrepet «aktiv næringspolitikk», mener Vestre. Han viser – nok en gang – til målet om å øke den norske fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030.

− I den forrige regjeringens handlingsplan for eksport sto det på side 11, «det er ikke et mål å øke norsk eksport». Vi har uansett en annen næringspolitikk.

Offentlige anskaffelser

Aktiv bruk av offentlige anskaffelser er et annet virkemiddel som i noen år nå er omtalt som en smart måte for både å fremme det grønne skiftet og skape ryddige arbeidsforhold over det ganske land.  

− Vi bruker 650 milliarder kroner til offentlige anskaffelser hvert år. Her handler det ikke bare om å finne rett pris, men også om rett innhold, sier ministeren.

Kort sagt skal offentlige anskaffelser bli et redskap for grønne offentlige innkjøp. Dessuten skal regjeringen rulle ut den såkalte «Norges-modellen» som skal sikre gode arbeidsvilkår for alle som jobber innen bygg og anlegg eller andre steder der stat, fylke eller kommune er byggherre.  

− Vi skal styre de offentlige anskaffelsene bedre, forsikrer Jan Christian Vestre.

Virkemiddelapparatet

Et faktum mange som debatterer næringspolitikk i Norge ofte glemmer, er følgende: 80 prosent av dagens bruttonasjonalprodukt kommer fra tjenester og bare 10 prosent fra industrien.

− Mange av de tiltakene dere skryter av er rettet mot industrien. Men det er jo i tjenestesektoren vi har flest virksomheter. Har du glemt dem?

− Tjenestesektoren er kjempeviktig! – Blant annet er tjenester en viktig del av vår eksportsatsing.

− Hør, vi har faktisk fått innspill fra tjenestesektoren om økt eksport denne uken. Og jeg kan forsikre deg om at vi har høye ambisjoner for tjenestenæringen. Men vi kan ikke bli ferdig med alt vi ønsker å gjøre på fire år i løpet av åtte måneder …

− Et ord, et begrep og et «verktøy» alle næringsministere gjerne vil styrke, spisse og forenkle er virkemiddelapparatet. Hva skjer her?  

− Virkemiddelapparatet blir et viktig verktøy på veien mot det grønne skiftet. Vi skal lansere «virkemiddelapparatet 2.0» før jul. Det innebærer at det skal bli enklere og bedre, med færre og bredere programmer. Vi har bedt om innspill fra næringslivet og virkemiddelapparatet selv, og er i full gang med arbeidet. I dag finnes det 180 ulike programmer hvor bedrifter kan søke om støtte og bistand. Dette må forenkles. Vi har jo allerede lansert «en dør inn»-prinsippet, så vi er på rett vei.

Vil jekke ned «de tre store»

− Du skal «rydde opp» i dagligvarebransjen også? Der tre store aktører dominerer et gigantisk marked?

− Jeg har hatt møte med den nye direktøren i Konkurransetilsynet, Tina Søreide. Jeg spurte henne, «hva trenger du?».

Den utbredte bruken av såkalte «negative servitutter» er noe både Konkurransetilsynet og næringsministeren vil til livs. En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på en eiendom. I dagligvarebransjen er det vanlig at aktører som Coop, Rema eller Norgesgruppen har en slik klausul når de etablerer seg et sted. Negative servitutter og eksklusive leieavtaler innebærer at en dagligvareaktør kjøper opp eiendommer, setter klausuler eller servitutter som hindrer at eiendommen kan benyttes til dagligvarehandel, og deretter selger videre eller leier ut eiendommen. Servituttene vil henge igjen på eiendommen slik at andre dagligvareaktører ikke får etablere seg der.

− På den måten hindres konkurranse, mener Vestre.På den måten hindres konkurranse, mener Vestre.

− Dette skal forbys, sier han.

Usakelig prisdifferensiering og den utstrakte bruken av kjedenes egne merkevarer er andre ting næringsministeren vil se nærmere på for å skape bedre konkurransevilkår for andre aktører enn «de tre store» inne dagligvarer.

Toppmøte for gründere

− Den forrige regjeringen var gode til å «heie på gründerne». Hva tenker du om gründere og oppstartsbedrifter? Noen tiltak rettet mot dem?

− Ja! Vi vil invitere hele Gründer-Norge til toppmøte i august.

 − Det sies at det er lett å starte ny virksomhet i Norge, men at alt for mange ikke klarer det?

− Ja, en del gründere vil ikke klare det. Og en del skal ikke klare det. Det er de beste som klarer seg. Men når det er sagt, så er det oppskaleringsfasen som er kritisk for de fleste oppstartsselskaper. Der må vi sette inn tiltak, sier Jan Christian Vestre.

− Vi er nødt til se nærmere på ordningene for oppstartsbedrifter  i virkemiddelapparatet. Det er for mange huller. Det skal vi gjøre noe med. «En dør inn»-prosjektet er en start.

Næringsstatsråden vil også ha flere kvinnelige gründere.

− Kun en tredel av alle gründere i Norge er kvinner. Det er bekymringsfullt.  

Det politiske regnskapets time er i 2023

Hvis du spør aktører i næringslivet om hva de synes om den nye ministeren, så får du nok ulike svar om politikken som føres, men én ting synes det å være unison enighet om: Han er «en av dem».

Jan Christian Vestre har selv vært bedriftsleder i familiekonsernet Vestre Møbler, så han «vet hva det dreier seg om». Så legges det gjerne til, «men overgangen til politikken må nok ha vært voldsom».

Selv påpeker Vestre at hans «overgang» skjedde for ni år siden − fra politikken til næringslivet. Og han har i prinsippet rett. Han var aktiv i AUF, politsk rådgiver på Stortinget og har også vært politisk rådgiver i det departementet han styrer i dag.

− Men noen toppolitiker var du tross alt ikke. Det må være lov å si … Og du var bedriftsleder i ni år før du «returnerte» til politikken. Hva har du lært av årene som næringslivsleder?

− Det er klart mye er annerledes. Jeg har selv erfaring med virkemiddelapparatet ... Jeg er litt utålmodig, og har måttet lære meg at noen ting tar litt lenger tid hvis du skal gjennomføre politikk.

− Men politisk ledelse og bedriftsledelse har også en del fellestrekk, mener Vestre.

− Onde tunger hevder at næringsministerposten er en type «snorklipper-stilling», mens den egentlige næringspolitikken skjer i Finansdepartementet der skatter og avgifter reguleres. Du er sikkert ikke enig i det?

− Vi er én regjering. Når vi sier at vi skal stille opp med statlig risikoavlastning for grønne investeringer de neste par, tre årene, så vet Finansdepartementet om det …

− Vi har sittet i åtte måneder. Jeg har fått tillit av statsministeren. La oss gjøre opp det politiske regnskapet om drøye tre år, så kan alle se og selv vurdere hva vi har fått til.

− Jeg takker opposisjonen for all kritikk. Det er bensin på bålet, og gjør meg bare enda mer motivert. De neste månedene vil bli enda mer travelt.