Foto

Næringsminister Jan Christian Vestre (f.v.), statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem regjeringens satsing på havvind. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Næringslivspolitikk på Hurdal

Publisert: 7. juli 2022 kl 11.35
Oppdatert: 7. juli 2022 kl 11.35

­«Vi skal få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Disse fire målene skal vi nå i fellesskap, gjennom en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk», heter det.

Her er noe av det regjeringen har forpliktet seg til i sin egen regjeringsplattform når det kommer til næringspolitikk:  

  • Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse.

  • Utøve det statlige eierskapet mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser. Åpne for at staten etablerer eller kjøper seg inn i selskaper på områder der det er av strategisk interesse for Norge.

  • Føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon.

  • Endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige politiske mål.

  • Sikre at Norge engasjerer seg aktivt og tidlig i politiske prosesser i EU som er viktige for norske interesser og utviklingen av norsk næringsliv.

  • Fastsette et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030.

  • Starte fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i sementproduksjonen i Brevik, og fortsette arbeidet med å få finansiert prosjektet på avfallsforbrenningen på Klemetsrud.

  • Legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn.

  • Styrke SIVA, for eksempel ved å vurdere å gi selskapet ansvar for forskuttering av industritomter.

  • Stille langsiktig kapital til rådighet der dette kan spille en avgjørende rolle for å få til nye industrielle satsinger i Norge.

  • Legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge, gjennom å sikre næringen rammebetingelser som i større grad er konkurransedyktige internasjonalt.

  • Legge frem tiltak som gjør det mer attraktivt å produsere dataspill i Norge, og som bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i den norske spillindustrien.

  • Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.

  • Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering.

  • Opprette et eget program for å forenkle og gjøre tilgjengelig virkemiddelapparatet for små og mellomstore bedrifter som søker støtte.

  • Se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.

  • Utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.

  • Avklare nødvendige reguleringer for nye næringer på et tidlig tidspunkt.

  • Redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet.

  • Legge til rette for deling av offentlige data som grunnlag for ny næringsvirksomhet.

  • Vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling.

  • Styrke aktivitetsskapende tiltak for maritim industri, som omstillingstiltak for offshoreflåten.

  • Satse på Ocean Space Center.

  • Øke kartleggingen av mineralressurser både på land og på sokkelen, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, for eksempel sjeldne jordarter.

  • Legge til rette for elektrifisering av gruvedrift og gjenvinning av mineraler, blant annet gjennom igangsetting av nye forskningsprosjekter.

  • Redusere avfallet fra gruver gjennom strengere krav til ressursutnyttelse og tilbakefylling.

Saken fortsetter under annonsen