Nå blir det vanskeligere å ansette midlertidig

Det ble mye bråk da regjeringen Solberg innførte en ny generell adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig i 2015.

Endringen førte blant annet til at 1,5 millioner fagorganiserte gikk ut i generalstreik, og Arbeiderpartiet lovet før valget i 2021 at hjemmelen skulle fjernes i løpet av de første 100 dagene i regjering.

Så fort gikk det ikke, men 1. juli 2022 er bestemmelsen som gir arbeidsgivere rett til å ansette arbeidstakere midlertidig i 12 måneder på generelt grunnlag historie.

– Når bokstav f i arbeidsmiljølovens paragraf 14-9 nå tas bort, betyr det at arbeidsgivere må bruke andre hjemler dersom de skal ansette arbeidstakere midlertidig. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ansettes fast, med noen unntak som er listet opp i den samme paragrafen.

– De fem punktene som fremdeles kan benyttes handler om situasjoner der det er et midlertidig behov for arbeidskraft. De vanligste er når arbeidet er av «midlertidig karakter» og når det er behov for vikar, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa i en pressemelding.

Gjelder til 1. juli

Dagens regler gjelder til 1. juli, og det er anledning til å inngå avtale om midlertidig ansettelser på generelt grunnlag frem til da.

– Avtaler som er inngått før 1. juli vil være gyldige i avtaleperioden, også når den går utover 1. juli. Det betyr at man har anledning til å ansette en person midlertidig på generelt grunnlag før regelen fjernes, og så vil avtalen løpe i inntil 12 måneder.

– Forutsetningen er naturligvis at de andre vilkårene for å ansette midlertidig etter denne paragrafen er oppfylt, som karantenebestemmelser og begrensninger i hvor mange som kan være ansatt på slike avtaler samtidig, sier Gauslaa.

Dersom arbeidstaker ansettes midlertidig, skal grunnlaget for ansettelsen fremgå av arbeidsavtalen. Det betyr at man i arbeidsavtalen må oppgi hvilket vilkår i arbeidsmiljøloven § 14-9 som benyttes.