Nav-konferansen: Mismatchen i det norske arbeidslivet

Det finnes mange ledige jobber. Og mange vil ha jobb. Hvorfor finner de hverandre ikke?

Dette spørsmålet dannet bakteppet for årets Nav-konferanse som gikk av stabelen i Oslo onsdag.

Rekordmange bedrifter opplever rekrutteringsproblemer. Norge har den høyeste sysselsettingen på ti år og den laveste ledigheten siden 2008. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet, fordi de mangler kompetansen arbeidsgivere etterspør.

En lang rekke eksperter fra inn- og utland belyste dette dilemmaet – denne «mismatchen» − i norsk arbeidsliv i løpet av konferansedagen.

Det er en mismatch mellom arbeidslivets behov for arbeidskraft og den kompetansen de som i dag står utenfor arbeidslivet har.  

«Den kompetansemangelen vi opplever i dag vil sannsynligvis bare forsterke seg i årene som kommer»

Det stramme norske arbeidsmarkedet

Ulf Andersen er statistikksjef i Nav. 

Foto

Skjermdump/Nav

Det har lenge vært en tommelfingerregel at rundt 700.000 i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsliv og utdanning i Norge. De siste par årene har dette tallet redusert noe, til rundt 660.000. Og en del av disse er så syke at de ikke skal ut i jobb.

Navs statistikksjef Ulf Andersen tegnet bildet av dagens norske arbeidsmarked: Det er et faktum at arbeidsmarkedet i Norge har svingt fra et ytterpunkt til et annet i løpet av et par år. Under pandemien i 2020 opplevde vi den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig.

I dag er ledigheten den laveste siden 2008 og andelen sysselsatte er på sitt høyeste siden 2009. Sysselsettingsgraden ligger i dag på rundt 70 prosent for hele landet.  

Høyest er den i Oslo med 71 prosent, mens Vestfold og Telemark har lavest sysselsettingsgrad med 65 prosent.

Norske virksomheter mangler 70.000 mennesker.

− Aldri har Nav målt så stor mangel på arbeidskraft, sier Ulf Andersen. Og jakten på arbeidskraft er hardest i helsevesenet, bygg og anlegg og innen IKT.  

Dette gjør at Norge får en ekstra ubalanse i arbeidslivet, ifølge statistikksjefen. I dag er det i snitt kun to arbeidssøkere til hver ledig stilling.

− Et arbeidsmarked i balanse ville hatt litt over tre søkere per ledig stilling, sier Andersen.

Det er store variasjoner i det norske arbeidsmarkedet. Det er i regelen stramt over hele landet, men med ekstreme forskjeller. I Flå kommune i Hallingdal er det 8 registrerte arbeidssøkere og 93 ledige stillinger. I Våler kommune utenfor Moss er det 100 registrert arbeidssøkere og 3 ledige stillinger.

− Det er stor risiko for at denne ubalansen vil fortsette, og øke, i årene framover, sier Ulf Andersen. – Også den kompetansemangelen vi opplever i dag vil sannsynligvis bare forsterke seg i årene som kommer.

Videregående skole er avgjørende

Det er ett sentralt kjennetegn ved de arbeidssøkerne som ikke klarer å komme inn på arbeidsmarkedet: De har ikke fullført videregående skole.

• 1 av 4 i Norge har ikke fullført videregående i Norge.

• Over halvparten av de som står utenfor arbeidslivet har ikke videregående skole.

• Arbeidsledigheten blant denne gruppen er tre ganger høyere enn for de som har fullført høyere utdanning.

Også mennesker med helserelaterte utfordringer er overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet. Mange av disse vil jobb – i alle fall så mye de klarer − men de får ikke anledning.

− Man må fortsatt jobbe knallhardt med å øke kompetansen hos arbeidssøkerne, sier Ulf Andersen. − Men i tillegg må arbeidsgiverne senke kravene. Først da vil vi kunne si at vi har et inkluderende arbeidsliv, framhever statistikksjefen i Nav.

En utfordring for framtidens kompetansebehov er utdanningssystemet, som jo er rigga for ulike livsfaser. Høyere utdanning «skal» tas når du er sånn cirka mellom 20-25 år. Det er i alle fall ikke tilrettelagt for folk som trenger omskolering i voksen alder. Fagskole-modellen er spennende i så måte, var det flere under konferansen som påpekte. Fagskolene er organisert på en måte som både universiteter og høyskoler kan lære av.  

Det såkalte «Kompetansebehovsutvalget», som skal legge fram sin hovedrapport neste år, er blant dem som nå ser til fagskolene for inspirasjon. 

Hva slags kompetanse trengs?

Nav-direktør Hans Christian Holte.

Foto

Skjermdump/Nav

Under konferansen ble det trukket fram to områder som vil bli viktig for etterspørsel etter arbeidskraft i de kommende årene: helsevesenet og det grønne skiftet.

Helsevesenet vil trenge enormt mye mer arbeidskraft i takt med at vi blir flere eldre og lever lenger. Det vil i naturlig nok også medføre flere helseutfordringer. Så et yrkesvalg som kvalifiserer for jobb i helsevesenet, anses som «bankers».

I tillegg vil det i flere år framover være behov for kompetanse innen bygg og anlegg, og selvfølgelig innen IKT, særlig utviklerkompetanse er det et skrikende behov for.

Men hva slags arbeidskraft trengs egentlig til «det grønne skiftet»?

Derom strides også de lærde. Man vet ikke helt ennå, og det forskes faktisk på akkurat dette. Men noe kunne deltakerne på Nav-konferansen enes om: «Grønn kompetanse» er mye, blant annet teknisk kompetanse innen vann, avløp, bygg og anlegg – altså ren fagkompetanse, der det trengs fagarbeidere og ingeniører. I tillegg vil det bli behov for planleggingskompetanse, koordinerings- og arealkompetanse.

Det vil også bli etterspørsel etter spisskompetanse med høyere utdanning av ulik art, ifølge ekspertisen fra konferansen.  

Når polakkene vil være hjemme

Mange forslag og løsninger for å styrke kompetansenivået blant arbeidssøkere og få flere inn i arbeidslivet ble diskutert og skissert under Nav-konferansen onsdag. Her er noen av «gjengangerne»:

• Dagpenger under utdanning et nyttig grep.

• Et annet grep kan være å innføre tilpasset opplæring for arbeidssøkere, slik at man kan ende med fagbrev. I dag kan slik opplæring kun gis til de som faktisk har en jobb.

• Mindre tette skott – og bedre samarbeid − mellom utdanning og arbeid.

• Utnytte folks arbeidsevne- og mulighet bedre – alle trenger ikke jobbe for fullt hele tiden.

• Styrke det praktiske samarbeidet mellom Nav og utdanningsinstitusjonene, helsevesenet og arbeidsgiverne.

• Utfordre arbeidsgiverne til å senke terskelen for ansettelser.

Men kan vi ikke bare «hente» arbeidskraft fra utlandet, tenker du kanskje. Vel, så enkelt er det ikke lenger.

− Det vil være «risky business» å lene oss for tungt på importert arbeidskraft. Andre land i Europa skriker etter den samme kompetansen som oss, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.   

Den kompetansen vi vil mangle i Norge, den vil de med andre ord mangle i de fleste andre land i Europa også. Så konkurransen om arbeidskraften vil bli knallhard, også internasjonalt. Dessuten: Det går bedre økonomisk i land som Polen, og dermed foretrekker de fleste polakker å «jobbe hjemme».

«Kravene til kompetanse vil endre seg, og dermed må den enkelte være rigget for flere karriereløp i løpet av yrkeslivet»

Flere karriereløp

Nav-direktør Hans Christian Holte var opptatt av at dagens unge må regne med å ha flere karriereløp i løpet av sitt yrkesliv.

For hva skal en stakkers ungfole tenke der hen står på terskelen til voksenlivet? De siste årene har mange unge hatt sine «drømmer» når de skal velge utdanning og jobb. Men dette med å «følge drømmen» er jo egentlig en ganske «ny greie», historisk sett.

Mange mener at man må velge mer «taktisk», og ta utdanning for et yrke eller et fagfelt det er reell etterspørsel etter. Før i tida måtte man ta de jobbene som var tilgjengelige.

− Men hva er egentlig ungdommens muligheter i dag? Det er vanskelig å orientere seg i en verden der kravene til kompetanse endrer seg nærmest hele tiden, sier Holte.

− Budskapet må være at du ikke nødvendigvis velger én karriere for resten livet. Kravene til kompetanse vil endre seg, og dermed må den enkelte være rigget for flere karriereløp i løpet av yrkeslivet. Omstillingsevne blir en viktig form for kompetanse i framtiden, framhever Nav-sjefen.