Mindre inntekter, men større formue

Likevel ser det ikke ut til at pensjonistene har begynt å tære på formuen, siden den fortsatte å øke også etter at de ble 67 år, viser tall fra SSB.

I perioden 2012-2019 har den årlige realveksten i median inntekt etter skatt stort sett vært negativ for alderspensjonistene.

Til sammenligning har veksten i realinntekt for den voksne befolkning 18 år og eldre stort sett vært positiv.

Så lenge pensjonistene i hovedsak lever av pensjon, vil avstanden mellom pensjonistenes og den voksne befolkning sin realinntekt etter skatt uansett øke som følge av underreguleringen, uavhengig av om realutviklingen er positiv eller negativ.

Nedgangen i median realinntekt etter skatt har vært lik 7,2 prosent og dermed lavere enn nedgangen i median samlet inntekt, som var lik 9,7 prosent i perioden 2012-2019.

Bakgrunnen for dette er at skattesystemet beskatter lønnsinntekter hardere enn alderspensjon, med blant annet lavere trygdeavgift og skattefradrag på alderspensjon.

Fallende inntekt

Personer født i 1944 opplever naturlig nok et relativt stort fall i yrkesinntektene fra 2011 til 2012, da det er i 2011 alderskohorten når pensjonsalder på 67 år.

Yrkesinntektene fortsetter, som forventet, å falle med økt alder, mens alderspensjonen og tjenestepensjon øker og utgjør mesteparten av den samlede inntekten.

I 2015 falt gjennomsnittlig yrkesinntekter med 33,6 prosent for personer født 1944. Dette er en større realnedgang enn det vi finner i overgangsperioden fra 2011 til 2012.

Yrkesinntekter er imidlertid fortsatt en betydelig del av den samlede inntekten, selv etter nådd pensjonsalder. I 2012 hadde litt under halvparten av alderskohorten fortsatt positive yrkesinntekter.

I 2019 lå dette tallet på 20 prosent. Ser man derimot på antall yrkestilknyttede, som vil si at man har yrkesinntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp, finner vi at 16 prosent av 1944-kullet er yrkestilknyttet i 2012, mens i 2019 har andelen falt til knappe tre prosent.

I 2019, når kohorten er 75 år, utgjør alderspensjon 69 prosent av samlet inntekt, tjenestepensjon utgjør 18 prosent og mens yrkesinntekter utgjør fem prosent.

Store forskjeller blant menn og kvinner

SSB finner store forskjeller i samlet inntekt blant kvinner og menn. Med utgangspunkt i årene 2012-2019 har kvinner i snitt en median samlet inntekt som tilsvarer 72 prosent av menns samlede inntekt.

Med et progressivt skattesystem utjevnes disse forskjellene noe, slik at kvinners andel tilsvarer 78 prosent av menns inntekt etter skatt.

Relativt lavere inntekt blant kvinner kan blant annet forklares av at kvinnene tilhørte en generasjon der det fremdeles ikke var like vanlig for kvinner som for menn å ha inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet.

I 2010, før 1944-kullet nådde offisiell pensjonsalder, hadde 49 prosent av kvinner positive yrkesinntekter. Tilsvarende for menn var 63 prosent.

En konsekvens av dette, som vi vil se senere, er at mange kvinner ender opp med å motta minste pensjonsnivå.

En annen konsekvens er at omtrent en prosent av kvinnene i kullet for første gang mottar fast inntekt etter overgangen til alderspensjon. Dette kan bidra til å forklare ulik inntektsutvikling mellom kvinner og menn.

Høy formue

I motsetning til inntektsutviklingen, finner vi at formuesnivået øker med økt alder. Jevnt over ligger alderskohortens gjennomsnittlige beregnet bruttoformue på litt over tre millioner kroner for hele perioden.

Gjennomsnittlig beregnet realkapital, som i all hovedsak består av boligformue, utgjør 68 prosent, eller to millioner kroner, og dermed den største delen av alderskohortens bruttoformue.

Den resterende bruttoformuen består av beregnet bruttofinanskapital, som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Med en gjeld på rundt 390.000 kroner i snitt, ligger gjennomsnittlig beregnet nettoformuen for hele perioden på 2,8 millioner kroner.

Det er store forskjeller i formuesnivå når vi sammenlikner pensjonistene og befolkningen ellers. I likhet med tidligere analyser finner vi at den voksne befolkning som er 18 år og over har i gjennomsnitt i overkant av 2,6 millioner kroner i beregnet bruttoformue i 2019.

Med utgangspunkt i gjennomsnittlig bruttoformue i 2019 for alderskohorten, har den voksne befolkning rett under 800 000 kr mindre enn 1944-alderskohorten.