Mer konkurranse og midlertidige stillinger kan være hindre for likestillingen i akademia

I dag vet man relativt mye om likestillingsutfordringene i akademia, men få studier ser på kjønnslikestilling og etnisk mangfold i forskningssektoren i sammenheng. Det viser en ny kunnskapsoversikt fra Kilden kjønnsforskning.no.

Likestilling og kjønnsbalanse i forskningssektoren har i løpet av de ti siste årene blitt et betydelig forskningsfelt i Norge.

I samme periode har den norske forskningssektoren endret seg og blitt mer internasjonal og mer etnisk mangfoldig, blant annet som følge av et økende antall utenlandsfødte forskere.

Markant kjønnsubalanse

Både forhold i og utenfor akademia påvirker likestilling og kjønnsbalanse i forskningssektoren, viser forskning.

Stadig mer konkurranse, midlertidige stillinger, forskerfinansiering, krav om internasjonal erfaring og såkalt «eksellens» kan ifølge forskningen være hinder for likestilling i sektoren.

I tillegg har kvinner med hovedansvaret for omsorgsforpliktelser i familien utfordringer med å få nok tid til forskning og publisering.

Dette utgjør et problem for kvinnelige forskere i som søker faste stillingen og som søker opprykk til høyere stillinger. De siste 30 årene har andelen kvinnelige prosessorer steget. Likevel er den bare på 33 prosent.

– Selv om det er forskjeller mellom fagområdene, er det et stort problem at kvinner fortsatt er underrepresentert på høyere stillingsnivåer. Dette gjelder i så å si alle fag. Det sier Trine Rogg Korsvik, seniorrådgiver ved Kilden kjønnsforskning.no og hovedforfatter på rapporten i en pressemelding.

Barn av innvandrere er underrepresentert

Når det gjelder forskningen på mangfold er det en utfordring at begrepet etnisk mangfold omfatter svært ulike grupper.

Det viser for eksempel til både internasjonalt mobile forskere fra Europa, innvandrere bosatt i Norge og deres etterkommere. Det mangler også forskning om denne gruppen med kjønnsperspektiver.

– Selv om etterkommere av innvandrere i snitt har høyere utdanning enn den øvrige befolkningen i Norge, har vi få studier på hvorfor denne gruppen er underrepresentert i forskning. Enda færre som ser dette i sammenheng med kjønn, sier Korsvik.

– Særlig jenter med innvandrerbakgrunn er høyt representert i høyere utdanning i Norge, men hvorfor så få velger en forskerkarriere vet vi lite om, fortsetter Korsvik.

De få studiene som faktisk ser på kjønn og etnisk minoritetsbakgrunn i sammenheng vektlegger at kjønn faktisk har større betydning for barrierer eller forskjellsbehandling i norsk akademia, enn etnisitet.

Forskningen problematiserer også hvordan kravene om eksellens kan komme i konflikt med målet om likestilling, som også sektoren er forpliktet til å jobbe med.

Forskningssektoren blir stadig mer internasjonalisert, og det er behov for å vite mer om eksellenskriteriene og om det globaliserte akademiske arbeidsmarkedet får konsekvenser for likestilling.