Mens 240.000 nordmenn mangler fastlege er 1000 nyutdannede medisinere satt på benken − får ikke jobb som kvalifiserer dem som lege

­Hvis du skal kunne bli fastlege eller spesialist ved et sykehus i Norge, må du ha hatt en såkalt LIS1-stilling i minst 18 måneder år etter endt medisinutdanning.

Problemet er at det de siste årene kun er mellom 40 og 50 prosent av de nyutdannede legene som får en slik stilling rett etter endt utdanning. I 2021 ble det utdannet 2156 leger i Norge. De siste tallene fra Helsedirektoratet i mars 2021 viser at 1075 av disse ikke hadde fått den obligatoriske LIS1-stillingen. I en situasjon der en kvart million nordmenn mangler fastlege, viser det seg altså at halvparten (49,8 prosent) av alle som ble ferdige med medisinutdanningen i 2021 – en av landets mest kostbare utdanningsløp – ikke fikk gå videre til den obligatoriske jobben som er nødvendig for å kunne praktisere som fastlege.

Tidligere ble dette kalt «turnusstilling». Da måtte de håpefulle trekke lodd om hvor de fikk turnus, og så finne seg i å reise ut i landet og jobbe som lege der det måtte være behov for dem. Etter de to obligatoriske årene kunne de ferske legene gå videre i sin karriere og søke seg legejobber der de måtte ønske det. I dag må man søke på disse obligatoriske stillingene, og de som får jobb, blir plukket ut etter kvalifikasjoner og arbeidserfaring.

For få stillinger

Årsaken til at 40 – 50 prosent av de ferske legene i dag ikke får en slik LIS1-stilling, handler ikke om at de er late eller har dårlige karakterer. Problemet er at det er for få stillinger i forhold til antall uteksaminerte legespirer. Dette var et problem for den forrige regjeringen, og dagens helseminister var i opposisjon svært kritisk til denne utviklingen. Særlig fordi den lenge varslede fastlegekrisen var i ferd med å gripe om seg.

Å sørge for at de nyutdannede legene får seg en turnusstilling burde vært den enkleste måten å i alle fall bremse fastlegekrisen noe. Så da den nye regjeringen kom til i 2020, ble antall LIS1-stillinger økt. Det skulle bidra til å åpne en trang flaskehals. Planen var antallet skulle øke ytterligere i 2023. Men den gang ei. I statsbudsjettet for neste år er antall nye LIS1-stillinger fjernet. Mens antall legestudenter er blitt flere.

Forklaringen er at neste års statsbudsjett er «stramt». Det sier både helseministeren og de fleste av henne statsrådskolleger på både inn- og utpust om dagen.

Bekymringsfullt

Anne-Karin Rime er president i Legeforeningen.

Foto

Legeforeningen

Men det argumentet kjøper ikke president Anne-Karin Rime i Legeforeningen.

− Legeforeningen har vært krystallklar på behovet for flere LIS1-stillinger. Kuttet er åpenbart svært dårlig nytt for en allerede hardt presset helsetjeneste. Det er nå bred enighet om at antallet må økes. Samtlige partier i opposisjon hadde det inne i sine alternative statsbudsjett, og selv Senterpartiets landsstyre vedtok at kuttet måtte reverseres, sier Rime til Dagens Perspektiv.

− Flere LIS1-stillinger er i tillegg et grep regjeringens eget ekspertutvalg anbefalte som tiltak mot fastlegekrisen. At regjeringen og SV til tross for alt dette ikke snudde i budsjettforliket, er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt, fortsetter Legeforening-presidenten.

Situasjonen skaper stor frustrasjon både hos studentene og de som utdanner dem. I en kronikk i NRK Ytring skriver overlege ved OUS og professor ved Det medisinske fakultet på UiO, Ketil Størdal, ut sin frustrasjon på vegne av sine studenter: «En av studentene mine hadde tenkt å bli fastlege, men møter nå virkeligheten: Hun har gjennomført studiet på normert tid og utmerket vis, og bestått alle eksamener på første forsøk. Fra hun fikk studentlisens har hun jobbet som legevikar på deltid og i ferier. Dette på toppen av en ellers plettfri CV burde gjøre henne attraktiv i konkurransen om utdanningsstilling. Uten disse 18 månedene med LIS1-stilling, eller turnusplass som det kaltes tidligere, kommer hun ikke videre til å kunne jobbe selvstendig som lege. Men etter lang utdanning og relevant praksis, er det ingen respons fra Helse-Norge. Hun er ikke alene, 400 nyutdannede leger står i samme kø».

− Det er mye frustrasjon blant de nyutdannede legene nå. Man må jo ha en slik LIS1-stilling for å kunne bli fastlege eller spesialist ved et av sykehusene, sier Maja Elisabeth Mikkelsen, leder i Norsk medisinstudentforening til Dagens Perspektiv.  

De såkalte LIS1-stillingene lyses ut i forbindelse med avsluttende medisineksamen to ganger i året – vår og høst. De nyutdannede studentene søker på stillingene som ved en vanlig jobbsøknad og blir plukket ut etter erfaring og kvalifikasjoner. Problemet er at dette jo er «nybegynnerstillinger» for ferske leger. Så i kampen om en LIS1-stilling, starter studentene å lete etter kvalifiserende ekstrajobber allerede når de begynner på legestudiet. 

Maja Elisabeth Mikkelsen er leder i Norsk medisinstudentforening.

Foto

Privat

− Denne jakten på kvalifisert arbeid fører til et enormt arbeidspress på studentene. Og det er vanskelig å få de jobbene som gir best erfaring, forteller Mikkelsen. Hun mener det er absurd at man har kommet i en slik situasjon i Norge, der snart 250.000 mennesker mangler fastlege og sykehusene må hente kvalifiserte spesialister fra utlandet.

− Antallet studenter er jo egentlig nok til å dekke inn legemangelen. Men flaskehalsen er at det mangler rekrutteringsstillinger, altså LIS1-stillinger, sier Maja Elisabeth Mikkelsen.

Etter hvert får jo de fleste ferdigutdannede legene en LIS1-stilling. Inntil det skjer tar de seg kortvarige vikariater og prøver desperat å skaffe nok erfaring. 

− Noen klarer det innen neste opptak, og slipper å vente mer enn et halvt år. Men det er mange som må vente i både ett og to år før de får sin obligatoriske nybegynnerstilling, sier Mikkelsen. 

Ekspertutvalg ber om flere stillinger

Regjeringen satte for en tid tilbake ned et eget ekspertutvalg for å vurdere fastlegeordningen. Utvalget leverte sin anbefaling i høst, og anbefaler blant annet at antall LIS1-stillinger bør økes.

«Til tross for at antallet LIS1-stillinger har økt med nesten 200 siden 2019, er det fortsatt adskillig flere søkere enn det er stillinger. Både for samfunnet, og for den enkelte lege, synes ventetiden for LIS1-tjeneste å være sløsing av tid og ressurser», heter det i rapporten.

«Det et derfor et paradoks at antall studieplasser på medisin økes, uten at det skjer en tilsvarende økning i LIS1-stillinger», skriver utvalget. 

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) forsvarer imidlertid kuttet av LIS1-stillingene.

– Vi prioriterte andre virkemidler for å komme videre med å håndtere fastlegeutfordringene, sier hun i et intervju med Dagens Medisin.

Høy samfunnskostnad

Men å spare penger ved å kutte i utdanningsstillingene (LIS1) er som å «pisse i buksa for å holde varmen». I alle fall hvis man ser på de samfunnsøkonomiske kostnadene, noe analyseselskapet Oslo Economics har gjort for det såkalte Grimstad-utvalget som i 2019 leverte sin rapport om medisinutdanningene i Norge.

Oslo Economics har beregnet at forsinkelser i studie- og praksisløpet for leger kan koste samfunnet rundt 1,25 milliarder kroner i året – eller rundt 40 milliarder over et yrkesaktivt liv på 40 år.

Forsinkelseskostnader oppstår gjennom tre ulike kanaler, påpeker analytikerne i Oslo Economics:

• Forsinket studiestart − de fleste må jobbe/forbedre karakterene sin et par år før de starter på medisin. 

•  Studenter får forsinket ferdigstillelsen av medisinutdannelsen, og står derfor kortere i arbeid.

• Uteksaminerte er i mindre verdiskapende arbeid mens de venter på ansettelse som LIS1.