­Må stilles krav til kompetanse og kunnskap om likestilling i akademia

Helt fra 2016 har professor Helen Peterson og dosent Birgitta Jordansson undersøkt arbeidet med likestilling i høyere utdanning i Sverige. Da kom den svenske regjeringen med et nytt oppdrag til svenske læresteder for høyere utdanning.

Det skriver Kifinfo i en lenger artikkel på nettsidene sine. 

Svikten i likestilling ble betonet, og lærestedene fikk om lag seks måneder til å skrive en plan for hvordan de skulle jobbe med likestilling de neste tre årene, altså fra 2017 til og med 2019.

Nylig ble artikkelen «Managing and leading gender equality change in academia» publisert som en del av boka Research Handbook on Academic Careers and Managing Academics.

– Vi har sett store forskjeller mellom lærestedene, forklarer Jordansson til Kifinfo.no, som har gjort et lenger intervju med forskeren. 

– Enkelte er veldig tydelige på hva de vil gjøre. Mange har sett at det ikke bare handler om enkeltindivider og statistikk, men også forankring i kunnskap om likestilling. Da handler det mer om kultur og struktur ved lærestedene.

– Andre har definitivt ikke hatt den inngangen, men snarere sett det som et arbeid med individuelle kvinner. Disse har satt søkelys på kvantitative mål som eksempelvis andelen kvinner og menn i ulike posisjoner, sier hun videre til nettstedet.

Møter mye motstand

Flere av intervjuobjektene til forskerne har opplevd å bli motarbeidet i arbeidet med likestilling, forteller forskerne, og da må det finnes strategier for å håndtere slike utfordringer.

– Man kan velge å se på det som gjøres helt formelt. At man lager en likestillingspolitikk, skriver handlingsplaner og tar beslutninger om hvor viktig dette er, sier Peterson til Kifinfo.

– Men så er det motstand som finnes mot forandring. De svenske lærestedene er statlige myndigheter med tydelig linjestyring, men det finnes et uformelt hierarki mellom ledelsen og kollegiale grupper. I intervjuene har vi sett at enkelte grupper er opptatt av å opprettholde eksisterende maktstrukturer.

– Det er motstand mot forandring helt generelt, men også motstand mot et oppdrag som har et kjønnsperspektiv.

Peterson trekker frem et sitat de har brukt i flere av publikasjonene sine: «Alle støtter likestilling så lenge det ikke rammer dem selv.»

– Formelt er alle enige om at dette er viktige oppgaver som må jobbes med, sier hun.

– Men hvem skal gjøre det aktive arbeidet som skaper reell forandring? Det er der vi ser at det iblant har en tendens til å renne ut i sanden. Ingen skal jo diskrimineres.

– Men når man for eksempel sitter i en rekrutteringsprosess og skal ansette en ny professor, hvilke kulturelle vurderinger, forestillinger og stereotyper er med da? Det er en annen sak.

Tilbud, ikke krav

En annen konklusjon i arbeidet til Peterson og Jordansson er at det må stilles krav til kompetanse og kunnskap om likestilling til de som skal jobbe i høyere utdanning. De mener at spesielt leder og ansatte i administrasjonen ved lærestedene må være i stand til å jobbe effektivt og målrettet med likestilling.

– Kunnskap bidrar til å synliggjøre problemet, sier Jordansson.

‒ Det er et samfunnsansvar å bevisstgjøre både studenter, professorer og administrasjon om utfordringene vi har med likestilling. Det er viktig for å kunne jobbe med likestilling på en måte som gjør at det ikke bare blir administrative oppgaver man kan krysse av i en årsrapport, men et forsøk på å skape forandring i organisasjonen.

Likestilling er et av flere oppdrag ledere ved svenske læresteder må jobbe med i dag. Peterson trekker frem at det er et spesielt oppdrag. Det krever ikke bare praktisk kompetanse om hvilke lover og regler som gjelder, men også en forståelse av motstanden man kan møte på organisasjonsnivå.

– Flere læresteder har allerede startet kurs for om slike utfordringer, forklarer hun.

– I intervjuene ser vi at de som har tatt slike kurs synes det har vært givende. Dette er vanskelige utfordringer som ikke bare kan løses med planer og tiltak.

– De som skal jobbe med likestilling, må forholde seg til hvordan kulturen ved lærestedet kan utfordre likestillingsarbeidet. Man må få inn mennesker i ledende posisjoner som har kompetanse på likestilling og som kan vise at de gjør arbeid som skaper reell forandring.

Både i Sverige og i EU generelt er likestilling et prioritert område. For de to forskerne virker det derfor selvsagt at man må vektlegge likestillingskompetanse når man ansetter stillinger som ledere og HR-medarbeidere i høyere utdanning. Vi må stille større krav til erfaring og kunnskap, mener de.

Ved ett av lærestedene hadde de skrevet dette inn i handlingsplanen, i form av et obligatorisk og poenggivende kurs for alle i lederroller.

– Ellers har lærestedene vært forsiktige og gjort kurs om likestilling til et tilbud heller enn et krav, sier Jordansson.