Må jeg politianmelde uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen - eller kreve at HR tar grep?

Spørsmål: Jeg har over lengere tid opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra en mannlig ansatt på jobb. Tidligere har dette dreid seg om lange blikk og komplimenter om utseende. I det siste har oppmerksomheten blitt hyppigere og mer pågående.

Jeg har tatt opp problemet med både HR i bedriften og sjefen min, uten at det har ført til noen rask løsning. Jeg vil helst unngå å måtte gå til politianmeldelse og et eventuelt søksmål. Jeg vil jo fortsette i jobben og da kan en slik prosess bli ubehagelig.

Er også usikker på om saken min kan sies å være "alvorlig" nok for politiet. Kan jeg gjøre noe for at HR skal ta tak, eller må jeg politianmelde for at jeg skal slutte å få uønsket seksuell oppmerksomhet?

Svar: Et alternativ til politianmeldelse er å sende inn en klage til Diskrimineringsnemnda. Diskrimineringsnemnda er et nøytralt organ som skal sikre rettferdig behandling etter loven. De behandler saker om diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og gjengjeldelse.

Det er gratis å få behandlet saken sin i Diskrimineringsnemnda, og du velger selv om du vil representeres av en advokat. Dersom du er usikker på saken din, eller på hvordan klagen skal sendes inn, kan du ta kontrakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ombudet kan blant annet gi veiledning om regelverket og vurdere saken. Ombudet gir kun veiledning, og det er nemnda som behandler en eventuell klage om seksuell trakassering.

Saksbehandlingen for Diskrimineringsnemnda foregår skriftlig og digitalt. Det er ikke nødvendig å møte klagemotpart ansikt til ansikt under behandlingen, men som klager kan man ikke være anonym.

For å sende inn en klage går du inn på nettsiden til Diskrimineringsnemnda. I klagen skriver du hva saken gjelder, forklarer for nemnda hva som har skjedd og legger ved eventuell dokumentasjon som kan være relevant. Det er også mulig å føre vitner for nemnda.

Når nemnda mottar en klage, sender de klagen til den innklagede slik at vedkommende får mulighet til å gi et tilsvar. Deretter sendes tilsvaret til klager. Partene får som regel mulighet til to uttalelser hver.

Dersom nemndas sekretariat finner saken tilfredsstillende opplyst etter disse to uttalelsene, utarbeider de en redegjørelse av saken. Denne sendes til partene, som kan gi sine kommentarer. Disse kommentarene blir så innarbeidet, og det blir laget en endelig redegjørelse.

Saken avgjøres så i et nemndsmøte. Dersom nemnda finner at det er brudd på regelverket, fatter nemnda et vedtak om bruddet. De avgjør da hvilke konsekvenser regelbruddet skal få. Nemnda kan gi pålegg om nødvendige tiltak, og i noen tilfeller gi klager oppreisning eller erstatning. I en sak om seksuell trakassering i et arbeidsforhold kan oppreisning være aktuelt, men nemnda vurderer kun om dette er aktuelt dersom en part har krevd det.

Du opplyser i spørsmålet et ønske om en rask løsning. Det er derfor verdt å nevne at saksbehandlingen til nemnda kan gå over flere måneder. Nemnda har imidlertid en mulighet til å fastsette hasteavgjørelse dersom det kan føre til ulempe eller vil kunne ha skadevirkninger ved vanlig saksbehandlingstid. Dersom det er tilfellet, bør du i så fall opplyse om dette i klagen og forsøke å begrunne det så langt det lar seg gjøre.