Kreftforsker og professor Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø er Norges eneste ‘representant’ på listen over verdens 1.000 beste forskere.
Jan-Morten Bjørnbakk / NTB
Kun én norsk forsker på rangering over verdens 1.000 beste vitenskapsfolk
Den beste vitenskapsmannen i verden er Walter C. Willett fra Harvard University i USA.
Walter C. Willett fra Harvard University. Foto: Harvard
Walter C. Willett er en amerikansk lege og ernæringsforsker og professor i epidemiologi og ernæring ved Harvard. Han er også professor i medisin ved Harvard Medical School.
Og han er ikke Harvards eneste på denne rangeringen, hele 78 av Willets Harvard-kolleger står på listen over verdens 1.000 beste forskere som Reaserch.com presenterte denne uken.
Rangeringen er gjort utfra såkalt h-indeks, som er mål på en forskers vitenskapelige publisering og innflytelse. Tallet beregnes ut fra antall publiserte arbeider og det antall ganger hvert arbeid er sitert.
Emeritus kreftforsker Norges beste
Norge har altså én enslig forskersvale inne på lista.
Eiliv Lund er lege ved Kreftregisteret og professor emeritus i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han arbeidet også som spesiallege i epidemiologi i Helsedirektoratet under starten av hiv-epidemien.
Prisbelønnet
Lund er en av Universitetet i Tromsøs mest prisbelønte forskere. Han er forskningsleder for den verdenskjente NOWAC-studien (kvinner og kreft) og mottager av intet mindre enn to toppstipender fra det europeiske forskningsrådet. Ingen andre i landet har klart det, ifølge Tidsskrift for Norsk Lægeforening.
På rangeringen fra Reaserch.com havner Lund på en 656. plass, med en h-indeks på 137 – det tilsier drøyt 171.000 siteringer og 927 publiseringer. Til sammenligning har førsteplass Walter C. Willett en h-indeks på 389 – med 635.000 siteringer og 2600 publiseringer.
Research.com
- Research.com er en digital plattform for formidling av internasjonal forskning og kunnskap. De kategoriserer, samler og publiserer forskningsrelatert informasjon for – etter eget sigende – å hjelpe vitenskapsfolk med for eksempel å finne ut hvem de ledende ekspertene innen et spesifikt fagfelt er, utforske deres siste publikasjoner og raskt finne prestisjetunge steder å publisere eget arbeid.
- De publiserer gjerne rangeringer og oversikter over «beste universiteter», «beste konferanser innen ulike felt» og altså denne rangeringen over «verdens beste forskere».
USA-dominans
Ifølge denne rangeringen dominerer USA den internasjonale forskningen nesten totalt:
-
Forskere fra USA inntar 617 plasser på listen av de 1.000 beste forskere i 2022 – det vil si 61,7 prosent av hele rangeringen.
-
9 av 10 beste forskerne på listen jobber i USA.
-
Storbritannia er nummer to med 95 forskere på listen.
-
Den tredje plassen ble tatt av Tyskland, som har 39 rangerte forskere.
-
De andre ledende landene er Australia med 30 forskere, Frankrike med 23 forskere, Canada med 23 forskere, Kina med 19 forskere, og Japan og Italia med 16 forskere.
Ekstra «vondt» for Norge må det nok være at Sverige har 15 forskere blant de 1000. Videre har Finland 11 og Danmark 9. Til og med Island slår oss – Sagaøya kan skilte med 3 forskere på listen over de 1000 beste i verden.
Diskutabel metodikk
Å kun bruke såkalt h-indeks for å måle kvalitet på kan diskuteres – og det blir den. Det skjer mer forskning innen enkelte fagfelt enn andre, og det er også noen fag som oftere siteres enn andre. Derfor er det også stor forskjell på hva som er en typisk h-indeks på samme karrierenivå innen ulike fagområder, og generelt har forskere innen naturvitenskap og medisin langt høyere verdier enn forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap.
Research.com sier de har vektet og tatt hensyn til disse forskjellene i sin rangering. Rangeringen er beregnet automatisk utfra data fra Google Scholar og Microsoft Academic Graph, noe som også kan bety at rangeringen ikke er fullstendig. Det er muligens en «trøst» for det norske forskningsmiljøet.
