Krigen vil ha lite å si for norsk økonomi

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier at de før Russlands invasjon av Ukraina anslo en vekst i fastlands-BNP på 4 prosent i år. Dette er nå nedjustert til 3,7 prosent. I et nedsidescenario med enda høyere energipriser anslås veksten til 3,5 prosent.

Inflasjonen ventes å ligge på 3,3 prosent i 2022, opp fra tidligere anslag på 2,6 prosent. Privat konsum anslås å vokse med 8,6 prosent, ned fra tidligere anslag på 8,9 prosent. Utsiktene for arbeidsledigheten ligger fast på 3,3 prosent.

Dørum understreker at tallene er veldig usikre og fullstendig avhengige av det videre forløpet i krigen, sanksjoner og bedriftenes tilpasning til endrede rammevilkår.

– Når man har hatt tre uker med ekstremt dramatiske bilder av menneskelig lidelse, krig og ødeleggelse, og vi samtidig vet at det er enkeltbedrifter som har til dels betydelig eksponering mot de krigførende partene, så er det lett å komme til konklusjonene om at dette har stor økonomisk betydning for Norge. Det vi samvittighetsfullt forsøker å gjøre, er å si nei, det gjelder ikke i makro, sier Dørum til Dagens Næringsliv.

Enkeltbedrifter kan likevel bli hardt rammet, understreker NHO i notatet. Særlig tre næringer kan bli hardere rammet enn andre: Industrien, transportnæringen og reiselivet.

Industrien rammes av bortfall av markedet, bortfall av leverandører og flaskehalsproblematikk i verdikjedene.

Transport til sjøs, lands og i luften vil få det tøffere, blant annet på grunn av økte kostnader til drivstoff. Reiselivet vil kunne oppleve mindre trafikk fordi for eksempel amerikanere ikke tør reise til Europa. I tillegg gjør stengte luftrom at man ikke kan fly over Russland fra Asia.