Kraftig økning i koronarelatert sykefravær

Sesongjustert sykefravær i 1. kvartal 2022 var på 7,1 prosent. Det er det høyeste nivået målt siden svineinfluensaen høsten 2009.

Ser man bort fra influensa- og koronadiagnoser er sykefraværet det laveste siden 2000, melder SSB.

Justert for sesongvariasjon var egen- og legemeldt sykefravær på henholdsvis 1,5 og 5,6 prosent i 1. kvartal 2022, viser nye tall fra sykefraværsstatistikken. Det gir en samlet sykefraværsprosent i kvartalet på 7,1.

Dette innebærer 10.128.419 tapte dagsverk i 1. kvartal 2022. Økningen i tapte dagsverk fra forrige kvartal var 686.383 dagsverk (7,3 prosent).

– En stor andel av sykefraværet skyldes korona. Dersom vi ser bort fra influensa- og koronadiagnoser var sykefraværet på 4,9 prosent, som er det laveste nivået siden 2000, sier Tonje Køber i SSB.

Mye menneskelig kontakt

Det totale sykefraværet er 5,6 prosent for menn og 8,9 prosent for kvinner, og økte mer for menn (+ 8,8 prosent) enn for kvinner (+ 4,9 prosent). Det legemeldte sykefraværet økte med 4,8 prosent for menn og 2,0 prosent for kvinner.

– Både det egenmeldte og det legemeldte fraværet har økt markant sammenlignet med forrige kvartal. Sykmeldinger på grunn av omikronbølgen førte til at hele 1,4 millioner dagsverk gikk tapt, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en melding.

Det legemeldte sykefraværet 1. kvartal 2022 var på 6,2 prosent. Sammenlignet med samme kvartal året før er dette en økning på 12,7 prosent. Sykefraværet for menn har økt med 15,6 prosent og ligger nå på 4,7 prosent. Kvinners sykefravær har økt med 10,8 prosent og er på 8,1 prosent.

– Første del av året er preget av høye smittetall etter spredningen av omikron-varianten og dette vises i sykefraværsstatistikken. Dette gjelder spesielt næringer med mye menneskelig kontakt uten mulighet for hjemmekontor, sier Holte.

1,5 millioner flere tapte dagsverk

Til sammen var det i underkant av 9 millioner tapte dagsverk i 1. kvartal 2022, det er 1,5 millioner flere enn 1. kvartal 2021.

Årsaken til økningen finner man først og fremst innenfor sykdommer i luftveiene (+ 243 %). «Påvist covid-19» utgjør nesten 1,4 millioner tapte dagsverk, det er nesten ni ganger så mange som samme kvartal i fjor.

Diagnosegruppen «Allment og uspesifisert», som i hovedsak omfatter «slapphet og tretthet», har en økning på 22,3 prosent. Økningen er størst for kvinner (+ 24,8 %).

– Om denne økningen skyldes langvarig sykdom etter korona, eller om det er andre årsaker, har vi ikke tall på. Fastlegene har ikke en diagnose for ettervirkninger av korona i sitt diagnosesystem, sier Holte.

Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den største diagnosegruppen, men har en nedgang dette kvartalet (- 7,1 %). Psykiske lidelser har økt med 5,7 prosent. 

Helse og undervisning hardest rammet

Helse- og sosialtjenester har det høyeste legemeldte sykefraværet (9,3 %) og har økt med 9,9 prosent sammenlignet med samme kvartal året før.

Denne næringen har nesten 2,7 millioner tapte dagsverk i 1. kvartal 2022. Økningen gjelder for begge kjønn, 14,8 prosent for menn og 9,3 prosent for kvinner.

– Påvist korona utgjør over 400.000 tapte dagsverk innen denne næringen. Det er nesten åtte ganger så mange som samme kvartal i fjor, men i samme periode har det vært nesten 100.000 færre tapte dagsverk innen muskel- og skjelettlidelser, sier Holte.

Andre næringer med høyt sykefravær er transport og lagring og forretningsmessig tjenesteyting, som begge har et sykefravær på 6,8 prosent. Undervisning har et sykefravær på 6,7 prosent (+ 10,8 %). Alle tre næringer har en kraftig økning i sykefravær med påvist covid-19 etter omikronbølgen i 1. kvartal i år.

Blant de ti yrkene med flest jobber dette kvartalet hadde barnehage- og skoleassistenter det høyeste sykefraværet og ingeniører det laveste med henholdsvis 11,1 og 3,7 prosent. Begge yrker hadde en økning fra samme kvartal i 2021; barnehage- og skoleassistenter med 14,2 prosent og ingeniører med 20,4 prosent.

Stor økning blant unge

De yngste aldersgruppene har den største økningen i sykefraværet. Aldersgruppen 20-24 år har en økning på 29,8 prosent og har nå et sykefravær på 4,6 prosent. Menn har størst økning i denne aldersgruppen (+ 35,6 %).

60 – 64-åringer har fortsatt det høyeste sykefraværet (7,3 %), men har liten økning (+ 2 %).

Sykefraværet har steget i alle fylker. Det er kraftigst stigning i Oslo (+ 18,7 %), men Oslo er fortsatt fylket med det laveste sykefraværet (5,2 %). Sykefraværet er høyest i Nordland (7 %), etterfulgt av Troms og Finnmark (6,9 %).

Egenmeldt sykefravær

Både sesongjustert egenmeldt og legemeldt sykefravær økte fra forrige kvartal, men det var egenmeldt som økte mest.

– Det egenmeldte sykefraværet var på 1,5 prosent i 1. kvartal, som er det høyeste nivået målt siden 2001. Dette tilsvarer en økning på over 20 prosent fra forrige kvartal, der det egenmeldte fraværet var på 1,2 prosent, sier Tonje Køber.

For egenmeldt sykefravær oppgis det ikke diagnoser. SSB tar derfor utgangspunkt i at andelen influensa- og koronadiagnoser er omtrent den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær.

På grunn av den kraftige økningen av korona i 1. kvartal bør influensa- og koronajustert egenmeldt sykefravær tolkes med noe forsiktighet.