Kompetansetørke over store deler av Europa

­Ledere i Norge og Europa har minst en utfordring til felles: De sliter med å finne rett kompetanse.

Foto

Per Landaas er fagansvarlig for HR i SD Worx Norge. (Foto: SD Worx)

Vi har lenge hørt at norske virksomheter sliter med å fylle ledige stillinger og særlig med å finne rett kompetanse. Vel, det står verre til i våre naboland.

I Norge sier snaut 1 av 3 bedriftsledere at de sliter med å tiltrekke seg nye folk. Tallet er betydelig høyere i Belgia (65%), Nederland (54%) og Irland (53%). Norge og Sverige ligger lavere, med henholdsvis 31 og 32 prosent.  Snittet for alle landene ligger på 41 prosent.

Det viser en ny undersøkelse som iWox har gjennomført på vegne av lønns- og HR-selskapet SD Worx.

At kompetansemangelen tross alt er noe lavere i Norge og Sverige enn i andre europeiske land, kan ha med utdanningsnivået å gjøre.

− Sammenlignet med de fleste andre OECD-land har Norge et høyt utdanningsnivå. Kanskje det gjør det enklere å finne riktig kompetanse for norske arbeidsgivere. I tillegg må arbeidsgivere tenke litt annerledes ved å bygge opp den kompetansen som det er behov for internt, sier HR-sjef i SD Worx Norge, Per Landaas.

Jakten på arbeidskraften

Mer enn noen gang føler bedrifter seg presset til å posisjonere seg som en attraktiv arbeidsgiver. Flere enn syv av ti (73%) norske arbeidsgivere oppgir i undersøkelsen at de aktivt jobber med dette og nesten halvparten (48%) av dem sier at denne jobben aldri har vært vanskeligere. Men igjen, ståa i resten av Europa er verre: Det europeiske snittet viser at hele 53 prosent av lederne sier at jakten på arbeidskraft aldri har vært vanskeligere. Høyest ligger Frankrike med (60%), tett fulgt av Belgia (59%) og Italia (56%).

I tillegg er det en økende trend i at det tar mye lenger tid å fylle ledige stillinger. Omtrent halvparten (47%) av de norske respondentene bekrefter denne påstanden. Belgia er her på topp med hele 74 prosent.   

Fire av ti norske arbeidsgivere sier den største utfordringen er å finne kandidater med rette ferdigheter. Det europeiske snittet ligger på godt over 56 prosent – men tallet er enda høyere blant belgiske (70%), italienske (63%) og tyske (61%) arbeidsgivere.

Et strukturelt problem

Årsakene til hvorfor man ikke finner de rette kandidatene er flere og sammensatte, skal vi tro svarene i undersøkelsen. 55 prosent av de europeiske lederne mener at rett kompetanse rett og slett er en mangelvare. Noen færre, men fortsatt en anselig mengde virksomheter, går litt i seg selv: 45 prosent av respondentene svarer at deres egen virksomhet ikke er framstår som attraktiv nok.

En påstand i undersøkelsen som er at «hodejegerne har skylda». Og her varierer svarene i de ulike landene stort. I snitt mener 38 prosent av lederne i Europa at «rekruttererne kvalitetssikrer kandidatene for dårlig». Mens kun 29 prosent av de norske lederne er enige i dette, sier hele 48 prosent av lederne i Frankrike og 49 prosent i Italia seg enige i at rekruttererne gjør en for dårlig jobb.

Overraskende mange ledere mener dessuten at kandidatene til de ledige jobbene framstår som «umotiverte og kravstore».  Også 41 prosent av norske ledere mener dette, mens over 60 prosent av lederne i Polen, Italia og Frankrike er enige i en slik påstand. I snitt sier 52 prosent av de spurte lederne i de 14 landene at dagens jobbkandidater er «umotiverte og kravstore».

− Det er arbeidstakeres marked i mange bransjer. Da er det kanskje naturlig at det også blir satt høyre krav til arbeidsgivere, sier Per Landaas i SD Worx.

Et mer alvorlig problem er det nok at svært mange ledere i Europa opplever at det er en strukturell ubalanse mellom den arbeidskraften som er tilgjengelig og den kompetansen de er ute etter.  I gjennomsnitt mener 51 prosent av lederne at en slik ubalanse er til stede. I flere land, som Sverige, er flere enn halvparten enige i en slik påstand – hele 71 prosent i Belgia. Men også her står det litt bedre til i Norge. «Bare» − alt er relativt – 37 prosent av norske ledere som har deltatt i undersøkelsen mener at det finnes en strukturell ubalanse mellom den arbeidskraften som er tilgjengelig og den kompetansen de er ute etter.

Landaas i SD Worx mener denne trenden vil føre til mer fjernarbeid i tiden som kommer.     

− Her vil vi nok se en endring i markedet fremover. Vi er ikke lenger knyttet til lokasjon for å kunne gjøre en god jobb, hybrid og fjernarbeid vil bli vanligere og flere arbeidsgivere søker nå etter kompetanse på distanse, også på tvers av landegrenser, sier han.  

Flere nordmenn slutter på grunn av sjefen

Når undersøkelsen prøver å finne svaret på hvorfor europeere slutter i jobben sin, får de mange begrunnelser å holde styr på. Flest slutter fordi de får et bedre tilbud et annet sted. Det er ikke så overraskende – nesten halvparten (48%) oppgir dette som hovedgrunn til at de slutter. Videre sier 1 av 4 at «private årsaker» − som flytting, familiære hensyn etc. – er en viktig årsak til at de slutter i jobben. Mange europeere «trenger nye utfordringer». 35 prosent av de spurte hevder at dette er en av de viktigste årsakene til at de bytter jobb. 

En vanlig årsak til at folk slutter i jobben, er en «gjenganger», som flere er blitt opptatt av de seneste årene. Det moderne arbeidslivet hvisker i stadig større grad ut skillet mellom jobb og fritid, mellom arbeids- og familieliv. Hver fjerde (25%) av nordmenn som slutter i jobben sier de gjør det fordi de «ikke finner en god balanse mellom jobb og fritid/famille». Det er akkurat på snittet for alle de 14 landene. Denne påstanden høyest score i Tyskland, Storbritannia, Irland og Østerrike.

Så er det sjefen da? Det er en del som slutter på grunn av hen også. Ganske mange faktisk. Og her er Norge i «toppsjiktet». Mens snittet ligger på 18 prosent, sier 23 prosent av de norske respondentene at de sluttet i jobben på grunn av «dårlig ledelse». Kun Østerrike «slår» oss der (med 25%).

− Norske arbeidstakere er nok vant til en arbeidskultur som er litt mer åpen og mindre hierarkisk enn i mange andre land. Da er det lettere å stille krav til god ledelse og ikke akseptere dårligere betingelser. At det for tiden er arbeidstakers marked, gjør det også enklere å bytte jobb når man ikke er fornøyd, enn å bli dersom man er misfornøyd med leder og betingelser, sier Per Landaas.