Kan arbeidstaker jobbe «noe hjemme» selv om hun har korona?

Hva er egentlig egenmelding? Jurist Karoline Amundsen Dystebakkens vurdering er at dette betyr at man er arbeidsufør.

Egenmelding brukes for hele fraværsdager, altså melder man seg 100 prosent arbeidsufør. Arbeidsgiver mottar meldingen og tar den «til etterretning».

Hva gjør du som leder hvis arbeidstaker ringer og sier han er syk, men så jobber han litt likevel denne dagen? Er det lov? Hvordan skal vi lønne han da? Blir det egenmelding? Er det lov å jobbe når man har meldt seg syk?

– Leder skal alltid ved første fraværsdag spørre om arbeidstakers funksjonsevne – restarbeidsevne. Er det slik at du ikke kan gjøre noe jobb? Kan du jobbe halve dagen? Prøve deg litt hjemmefra, hvis det er en mulighet? Om fraværet er arbeidsrelatert?

Det sier Simployer-jurist Karoline Amundsen Dystebakken i en pressemelding.

Dialog fra første dag

Det er mange relevante spørsmål. Poenget er dialog fra første dag.

Det er bare lov å bruke egenmelding for hele dager. Så hvordan kan man egentlig løse det?

Formålet fra lovgivers side har aldri vært at arbeidstaker ikke skal få lov til å være delvis arbeidsfør ved bruk av egenmelding. Men samtidig legger lovens ordlyd opp til det. Og ikke minst oppfattes det sånn.

Når en lege sykmelder en arbeidstaker 100 prosent, så tar vi også dette «til etterretning». For verken arbeidsgiver eller arbeidstaker kan vel overprøve eller endre dette?

På samme måte som sykmelding er legens vurdering, er egenmelding bare en vurdering, men da fra arbeidstakeren.

At en arbeidstaker sykmeldes 100 prosent i 14 dager betyr ikke at den ansatte er 100 prosent arbeidsufør til ethvert arbeid eller 100 prosent arbeidsufør i 14 dager.

Noen ganger kan det bety det, men som oftest ikke. Det samme gjelder for egenmelding. Fordi situasjonen kan endre seg, tilpassende oppgaver kan finnes osv.

Må ikke bruke sykmeldingen

Den ansatte må ikke bruke sykmeldingen han har fått fra legen, akkurat som det ikke er plikt til å bruke en egenmelding – dersom det faktisk var mulig å jobbe likevel. Begge «meldinger» er basert på en vurdering i et «øyeblikk» og basert på informasjonen man hadde da. Det kan endre seg.

Men hvordan skal man løse dette økonomisk?

hvis arbeidstakeren har arbeidet noe etter å ha levert en egenmelding, har hun ikke lenger rett til sykepenger. Skal «premien» for å jobbe noe være redusert lønn den dagen, siden man ikke har jobbet en hel dag eller for full maskin?

– Jeg mener vi som arbeidsgivere burde være mindre opptatt av dette. Hvis problemet er at en ansatt bruker egenmelding for hyppig, så bør det følges opp på annet vis.

– Når vi har en ansatt som har en restarbeidsevne, som kanskje ikke var arbeidsfør nok til å stille på kundemøte, men som likevel fikk unna mange e-poster eller annet «hjemmearbeid», så bør det være fokuset, og gulroten være at man får betalt for denne dagen, sier Dystebakken.

Tilrettelegging

Den ansatte er selvsagt i sin fulle rett til å bruke egenmelding når han er helt arbeidsufør en dag.

Men arbeidsgiver har rett til å stille spørsmål, og ikke minst en plikt til å vurdere, sammen med arbeidstakeren, om det med tilrettelegging kan arbeides noe.

For eksempel kan man bli enige om å snakke sammen i løpet av dagen, eller gjøre opp status dagen etter. Kanskje klarte arbeidstakeren ikke å gjøre det som sto på planen, men fikk unna andre oppgaver hjemmefra og totalt sett ble det en arbeidsdag.

Eller så ble formen verre og arbeidstakeren klarte ikke få gjort noe den dagen. Å gjøre opp status på morgenen er ikke alltid det riktige, for mye kan skje i løpet av en dag.

Men hva gjør man da, hvis arbeidstakeren klarer å jobbe halve dagen, skal man da se bort fra egenmeldingen og betale lønn for en halv dag? Er det en gulrot for arbeidstakeren? Og hva med om han våkner dagen etter og fremdeles ikke føler seg så bra, og melder dette inn? Kan man prøve å jobbe igjen.

– Ja, det bør man prøve. Kanskje vil man kunne jobbe to halve dager, og slik sett bare ha brukt en egenmeldingsdag. Og kanskje er man tilbake igjen for fullt den tredje dagen. Skal man da ha gradert sykmelding for de to dagene?

Regelverket rundt egenmelding kan synes å legge opp til det. Men partene kan løse dette uten en gradert sykmelding.

Det handler om dialog og å finne gode løsninger sammen. For selv om en arbeidstaker kommer med en sykmelding – gradert eller ikke – så må uansett vurderingen og dialogen og den konkrete løsningen finnes av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap.

Skal bruke restarbeidsevnen

Det er selvsagt lov til å være syk og bruke tid på å komme seg, men de aller fleste har en restarbeidsevne. Og det er denne man skal snakke om.

De færreste av oss føler seg helt 100 prosent hver eneste dag gjennom året. Vi er kanskje på jobb hele dagen, men det er ikke hver dag vi presterer 100 prosent. Vi legger ikke inn en egenmelding og arbeidsgiver betaler ikke redusert lønn av den grunn.

Egenmelding er en mulighet, men er ikke en «blankorett» til å være hjemme. Også da må arbeidstakeren medvirke med informasjon slik at man sammen med arbeidsgiver kan vurdere om det er restarbeidsevne.