Jakten på arbeidskraften: 700.000 kan se langt etter jobb mens samfunnet skriker etter arbeidskraft

Aldri har NAV registrert større manko på arbeidskraft i norske virksomheter. Samtidig står fortsatt 700.000 mennesker – 21 prosent av alle i yrkesaktiv alder – utenfor arbeidslivet.

Foto

Ulf Andersen er statistikksjef i NAV. (Foto: NAV)

− Klarer vi ikke å rekruttere flere nå, når arbeidsmarkedet er rekordstramt, så lurer jeg på når vi skal kunne klare det, sier statistikksjef Ulf Andersen i NAV til Dagens Perspektiv.

− Vi kommer aldri til å bli kvitt utenforskapet helt. Men jeg regner med og håper at det i tiden som kommer vil falle litt, fortsetter Andersen.

− La oss si at vi klarer å øke sysselsettingen med rundt 2 prosent. Det kan bety at mellom 50.000 og 60.000 av de 700.000 kommer i jobb. Det kan vi i så fall være fornøyd med, mener statistikksjef Andersen.

«Klarer vi ikke å rekruttere flere nå, når arbeidsmarkedet er rekordstramt, så lurer jeg på når vi skal kunne klare det»

Rekordstramt arbeidsmarked

Siden NAV i 2012 begynte å spørre ulike typer norske virksomheter om hvilke behov de har for arbeidskraft framover, har tallet på bedrifter som melder at de ikke klarer å få tak i kvalifisert arbeidskraft aldri vært høyere enn i 2022. Det har heller ikke vært registrert færre arbeidsløse siden 2008.

27 prosent av virksomhetene i Norge sier ifølge NAV-undersøkelsen at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen eller lavere formell kompetanse enn man søkte etter.

I fjor var andelen 17 prosent og i 2016 kun 9 prosent.

17 av de 27 prosentene svarte at de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt.

Det er virksomheter i Troms og Finnmark, Oslo og Nordland som har hatt de aller største rekrutteringsutfordringene i årets første måneder, mens man i Agder og i Innlandet har klart seg best.

På bakgrunn av virksomhetenes svar har NAV estimert mangelen på arbeidskraft våren 2022 til 70.250 personer. Dette er 24.250 flere enn på samme tid i fjor, og 19.500 flere enn før koronapandemien i 2020.  

Helse og omsorg, bygg og anlegg

Mangelen på arbeidskraft er aller størst innen helse, pleie og omsorgssektoren. Her mangler 15.750 fagfolk, noe som er en økning på 2300 i løpet av et år. Og det er sykepleiere det er størst manko på – det mangler rundt 6000 sykepleiere om i Norge i dag. Sykepleiemangel er blitt et eget begrep, og problemet øker år for år.  

Bygg og anlegg er den neste sektoren på listen over bransjer som er mest i beit for folk. Antallet ansatte som mangler øker for hver måned som går, heter det i NAVs bedriftsundersøkelse for 2022, ligger nå på rundt 11.500 personer. Det er 2500 flere enn i fjor. Det er mangel på de fleste typer fagfolk − på tømrere, snekkere, betongarbeidere, rørleggere og VVS-montører.

Bygge- og anleggsnæringen har også fått en ekstra utfordring med økte råvarepriser, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Dersom prisene holder seg på et høyt nivå, kan det skaper nye utfordringer i både bygg og anlegg og i industrien.

Behovet vil ikke avta

Den største økningen i mangel på arbeidskraft finner man imidlertid innenfor butikk og salg. Mangelen på butikk- og salgsmedarbeidere har gått opp med 4600 personer siden i fjor, og mangelen er nå estimert til 5750 personer, skriver NAV i sin rapport.

Behovet for arbeidskraft vil ikke avta med det første, skal vi tro NAV. Andelen virksomheter som forventer netto sysselsettingsvekst de kommende månedene er på 22 prosent. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn i fjor, og det høyeste nivået siden 2008.

31 prosent av virksomhetene har planer om å øke bemanningen det kommende året, mens 9 prosent forventer en nedgang i antall ansatte. 60 prosent tror bemanningssituasjonen vil holde seg på dagens nivå.

Utenforskapet

Det store og uløste dilemmaet i norsk arbeidsliv er at mens bedrifter og offentlige etater nærmest skriker etter arbeidskraft, står 21 prosent av alle dem som er i arbeidsfør alder i Norge utenfor arbeidslivet. Det utgjør en gruppe på nesten 700.000 mennesker, og er også et nokså særnorsk fenomen.  

Ifølge OECD har Norge høyest andel av personer på varige og midlertidige helserelaterte ytelser og høyest sykefravær blant alle landene i OECD. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) består av 36 land, de aller fleste fra Vesten.

I Norge er det omkring 3,3 millioner personer i alderen 20-66 år – altså i såkalt yrkesaktiv alder. 692.000 av dem – 21 prosent – er i det NAV omtaler som «utenforskap». Det vil si at de verken er i et registrert arbeidsforhold, i høyere utdanning, er selvstendig næringsdrivende eller er mottakere av alderspensjon eller AFP.

De fordeler seg slik, per desember 2020:

• 440.000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, men mottar en trygdeytelse fra NAV til livsopphold. Dette tilsvarer 13,3 prosent av alle bosatt i Norge mellom 20 og 66 år, og er opp fra utgangen av 2019 da andelen var 12,6 prosent.

• 255.000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, og mottar ingen trygdeytelse fra NAV. Dette tilsvarer 7,7 prosent av alle mellom 20 og 66 år, og er ned fra utgangen av 2019 da andelen var 9,0 prosent.

Utenforskapet fra arbeidslivet har vært stabilt de siste fire årene

Av de nesten 700.000 som ifølge statistikken er i såkalt langvarig utenforskap, er dominerer følgende grupper:

• Unge − som faller ut av skole og arbeidsliv

• Innvandrere − yrkesdeltakelsen for en del innvandrergrupper er langt lavere enn i befolkningen ellers. Dette gjelder særlig innvandrere som kommer som flyktninger eller på familiegjenforening

• Eldre under 67 år – særlig de som har jobbet lenge i yrker som innebærer stor slitasje, som helse- og sosial, rengjøring og forretningsmessig tjenesteyting.

• Funksjons- og/eller utviklingshemmede – blant denne gruppen er det kun 37,5 prosent er i en eller annen form for arbeid – 62,5 prosent står med andre ord utenfor arbeidslivet.

Sørlandet og Nord-Norge

Ser man geografisk på det, viser tallene fra NAV at det er på Sørlandet og i Nordland utenforskapet er mest markant.  Utenforskap fra arbeidslivet er høyest i Agder, med 23,8 prosent av alle mellom 20 og 66 år. Lavest andel finner vi i Vestland med 19,2 prosent.

Blant norske kommuner er utenforskapet lavest i Røyrvik i Trøndelag, med 12,8 prosent, og høyest i Dyrøy i Troms og Finnmark med 32 prosent, ifølge NAV.

Det vil si at hver tredje innbygger i Dyrøy mellom 20 og 66 år står uten et arbeidsforhold, ikke er i høyere utdanning, ikke er selvstendig næringsdrivende eller gått av med pensjon før fylte 67 år.

«La oss si at vi klarer å øke sysselsettingen med rundt 2 prosent. Det kan bety at mellom 50.000 og 60.000 av de 700.000 kommer i jobb»

− Vi må senke lista litt

Det er tre faktorer som hindrer de 700.000 som står utenfor arbeidslivet i å komme inn, ifølge statistikksjef Ulf Andersen i NAV. To av dem handler om dem selv, mens den siste faktoren handler om norske arbeidsgivere.

De vil ikke. En del mennesker velger selv å stå utenfor arbeidslivet. Det kan være de som ønsker å være hjemme med små barn eller pleie syke familiemedlemmer, eller de er rett og slett ikke motiverte for å jobbe.

De kan ikke. Som oftest er det helseproblematikk som gjør at mange ikke kan eller makter å jobbe. Det kan også dreie seg om mennesker uten noen formell utdanning eller om innvandrere og flyktninger som verken kan norsk eller engelsk. Dette er den gruppen NAV jobber hardt med for at de skal kunne komme i posisjon for en jobb.

De får ikke lov. Den siste gruppen er dem som ikke slipper til. De vil jobbe, men får ikke sjansen. Her har arbeidsgivere og samfunnet ellers en jobb å gjøre, mener statistikksjef Andersen. Norske arbeidsgivere legger lista veldig høyt når de skal ansette, ofte for høyt, mener han.

− Mange arbeidsgivere krever vitnemål fra videregående skole for å ansette noen til å jobbe i en butikk. Og selv om norske bedrifter skriker etter arbeidskraft, så finnes det 5000-6000 ungdommer som ikke får lærlingeplass. Dermed får de heller ikke sjansen til å delta i arbeidslivet, sier Ulf Andersen.

− Vi som samfunn må investere litt mer i dette. Ikke alle klarer å yte hundre prosent hele tiden, men veldig mange klarer å jobbe noe. Men mye tyder på at vi ikke aksepterer folk som ikke jobber like raskt som oss selv. Vi må senke lista litt, dersom vi skal få flere av de som står utenfor inn i arbeidslivet.

Andersen trekker fram et eksempel fra den såkalte inkluderingsdugnaden der målet er at blant annet flere mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få muligheten til å ha et arbeid. Foreløpig har ikke så veldig mange sluppet gjennom nåløyet.

− Det kan virke som om mange arbeidsgivere sidestiller funksjonsevne med arbeidsevne. Men det trenger jo ikke være tilfellet, sier statistikksjef Ulf Andersen i NAV.