Inkludering i arbeidslivet: Mange vil, men for få får det til

­Det sier seniorforsker Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet (bildet). Han mener at offentlige etater må samarbeide tettere for å skape den nødvendige kompetansen som trengs for å kunne inkludere flere i arbeidslivet.  

− NAV, tiltaksarrangører, skole og helse må samarbeide om selv å utvikle arbeidskraften som befinner seg i «utenforskapet». Det betyr at de i langt større grad sjøl må utvikle den kompetansen de trenger, sier arbeidslivsforskeren.

− Et tett samarbeid om dette er nødvendig fordi man på arbeidsplassene ofte mangler den nødvendige inkluderingskompetansen, særlig gjelder det forståelsen og innsikten i den potensielle arbeidskraftens psykiske, sosiale og fysiske utfordringer, fortsetter Spjelkavik.

Det store og uløste dilemmaet i norsk arbeidsliv er at mens bedrifter og offentlige etater nærmest skriker etter arbeidskraft, står 21 prosent av alle dem som er i arbeidsfør alder i Norge utenfor arbeidslivet. Det utgjør en gruppe på nesten 700.000 mennesker, og er også et nokså særnorsk fenomen. Ifølge OECD har Norge høyest andel av personer på varige og midlertidige helserelaterte ytelser og høyest sykefravær blant alle landene i OECD.

Mye tettere oppfølging

Øystein Spjelkavik mener myndighetene i mye større grad må ta grep, og at de bedriftene som ønsker å inkludere flere fra «utenforskapet» må følges mye tettere opp enn tilfellet er i dag. Det er ofte komplekse utfordringer den enkelte har, og det tar tid å utvikle kompetent arbeidskraft.

Her er forskerens «oppskrift»:

• Legge til rette for at NAV/tiltaksarrangører, skole og helseinstanser får styrket egen inkluderingskompetanse, særlig gjelder dette oppfølgingstjenester som er rettet, eller som i større grad bør innrettes, mot arbeidslivet. Her har NAV/tiltaksarrangører ifølge Spjelkavik kommet et godt stykke på vei (jobbspesialister), men skole og helseinstanser henger etter.

• Legge til rette for mer aktiv kombinasjon av økonomiske insentiver (lønnstilskudd, mentortilskudd) og tett oppfølging ut mot arbeidsplass.

• Legge til rette for at bedrifter som tar dette seriøst får et mer langsiktig tidsperspektiv – det kan gå fort å utplassere og å ansette, men utvikling av tilstrekkelig kompetent arbeidskraft kan ta tid.

− Hva kan virksomhetene selv gjøre?

− Ta kontakt med NAV, og ikke krev jobbklar og topp motivert arbeidskraft, men krev aktivt samarbeid om utvikling av arbeidskraft, sier Øystein Spjelkavik.

− Dessuten trengs det aktive grep i bedriften for å utvikle egen inkluderingskompetanse, særlig ved å utvikle egne mentorressurser. Det handler i stor grad om psykososial støtte, individuelt tilpasset opplæring og utvikling av jobbmatch som passer for den enkelte og for bedriften.

Bruker ressursene feil

− Hvorfor «klarer ikke» virksomhetene og samfunnet som sådan å ta «i bruk» flere av de 700.000 menneskene som «står utenfor arbeidslivet»?

− Samfunnet har brukt ressursene feil. Ved å holde «utenforskapet» utenfor arbeidsplassene har virksomhetene hittil kunnet nyte godt av produktiv arbeidskraft og har sluppet å forholde seg til arbeidskraft med ulike skavanker, med lavere produktivitet. Dermed har bedriftene i altfor liten grad utviklet egen inkluderingskompetanse, mener OsloMet-forskeren.

− Samfunnet har på sin side hatt en sterk tro på at det var tilstrekkelig å trene opp «utenforskapet» utenfor arbeidsplassene, men det har vist seg å være like vanskelig som «å lære å svømme på land». Med i dette bildet hører nok også det at enkelte virksomheter og bransjer har kunnet nyte godt av billig arbeidskraft som nå er mindre tilgjengelig, sier han.

− Av de som står utenfor arbeidslivet er det i de fleste tilfeller neppe viljen det skorter på, men evnen, herunder sjøltillit og mestringstro, framhever Øystein Spjelkavik.

− Det som trengs er bedre individuelle oppfølgingsressurser både i NAV, skolen og helsevesenet og på arbeidsplassene. Dette må være oppfølgingsressurser med inkluderingskompetanse, som har kunnskap om både enkeltmennesket og den enkelte bedrift.

I sommer har Dagens Perspektiv kjørt en artikkelserie om «Jakten på arbeidskraften» − om kompetansemangel for norske virksomheter samtidig som 700.000 står utenfor arbeidslivet.

Her kan du lese de ulike artiklene:

• Slik ser høsten ut for nærings- og arbeidslivet: Mange bedrifter trenger flere ansatte, men har ikke råd til å ansette

• Julie Lødrup i LO: − Nå har vi en gyllen anledning til å få flere inn i arbeidslivet

• Arbeidsminister Marte Mjøs Persen vil ha flere inn i arbeidslivet: − Ja, det koster en del penger. Men det er verdt det

• Jakten på arbeidskraften: Det tar tid å utdanne egne ansatte

• − Norsk næringsliv står nå i en ekstraordinær situasjon

• Nina Melsom i NHO: − Utdanningstilbudet er ikke godt nok tilpasset arbeidslivets behov

• Holdninger og kunnskapsmangel holder funksjonshemmede utenfor arbeidslivet

• Dropper ut av skolen uten å ville det: − Lærlingordningen fungerer ikke

• Ambisjoner fra Hurdal

• Regjeringen vil ta yrkesfaggrep