Industriland som Norge har også utfordringer

62 prosent av alle menn i verden bruker internett. Det samme tallet for kvinner er 57.

Mens industriland har liten forskjell mellom kjønnene på dette området, ligger kvinner i de minst utviklede landene i verden tolv prosentpoeng bak mennene.

Førsteamanuensis Ali Acilar og professor Øystein Sæbø på Universitetet i Agder har i en systematisk litteraturstudie gått gjennom forskning på kjønnsgapet i digitaliseringen fra årene 2010-2020.

I artikkelen Towards understanding the gender digital divide peker de særlig på sosiale og kulturelle forhold for å forklare forskjellene.

– Spørsmålet er om informasjonsteknologi forsterker kjønnsforskjeller som allerede eksisterer, eller om det at kvinner får større tilgang til teknologi vil gjøre forskjellene mindre. Det går an å hevde begge deler, sier Acilar i en pressemelding.

Forklaringsvansker i Norge

I industriland som Norge er det i praksis ingen forskjell på tilgangen menn og kvinner har til teknologi. Det kan gjøre at vi glemmer viktige sider av utviklingen, mener forskerne.

– Har vi så god tilgang til teknologi at vi glemmer at kompetansen ikke er lik fordelt mellom kjønnene? spør Acilar.

Forskerne ble overrasket over hvor vanskelig det var å forklare forskjellen mellom kvinner og menn i Norge når det gjelder å studere teknologifag.

– Internasjonalt kan vi peke på flere faktorer: Familieøkonomi og -bakgrunn. Nettverket til foreldre og venner. Og at i de fleste land i verden vil unge gutter ha en helt annen tilgang til slike studier enn unge jenter, sier Sæbø.

Burde ha kjønnsbalanse

Likevel er norske teknologistudier dominert av menn.

– Når vi ser internasjonalt på det, skulle vi hatt en mye jevnere kjønnsbalanse på studiene våre. Det viser seg at faktorene som er viktig i andre land, er svakere i norsk kontekst. Det forsker vi videre på nå, sier Sæbø.

En av hypotesene til forskerne er at studiesteder ikke klarer å vise hvor viktige teknologifag er i en større sammenheng.

– Det kan være vanskelig å se hvordan teknologifag er et verktøy for endring, noe som kan gjøre verden til et bedre sted. Om dette er noe som kan forklare motivasjonen for studievalgene, så er det noe vi kan jobbe med, sier Sæbø.

Hindret av sosiale strukturer

Flere bistandsprosjekter har blitt satt i gang for å gi kvinner økt tilgang til teknologi. På den ene siden har hensikten vært å gjøre kjønnsforskjellene mindre.

På den andre siden har det vært hevdet at kvinner som får tilgang til teknologi har en større positiv smitteeffekt på familien og kulturen som helhet, noe som fører til at flere tar teknologien i bruk

– Et prosjekt vi forsker på i Kenya illustrerer utfordringen med dette perspektivet. På grunn av de sosiale strukturene i patriarkalske samfunn får ikke kvinnene utnyttet teknologien, rett og slett fordi mennene ikke lar dem få lov til å bruke den, sier Sæbø.

Tre nivåer av forskjell

Digitaliseringsgapet har tre nivåer, forteller Acilar. Det første nivået handler om tilgang på teknologi.

Det andre nivået handler om hvordan folk bruker teknologien på forskjellige måter. Det tredje nivået handler om hva slags utbytte folk får av bruken.

Studier viser at offentlige tiltak for å minske den digitale forskjellen mellom kjønnene, ofte ikke lykkes i utviklingsland. Slike program bør ta hensyn til sosiale og kulturelle faktorer, sier Acilar.

– Tilgang til informasjonsteknologi endrer samfunnet. Det samme gjør bruken av teknologien. Men om vi ikke gjør noe med de underliggende ulikhetene i samfunnet er det ikke mulig å oppnå reell endring, sier Acilar.