­Hver sjette småbedrift frykter konkurs på grunn av høye strømpriser

Det går frem av en fersk undersøkelse blant SMB Norges medlemmer.

Den eksplosive økningen i strømprisene skaper stor frykt blant landets små og mellomstore bedrifter. En betydelig andel virksomheter frykter at de ikke vil overleve nok en vinter uten hjelp til å håndtere strømregninger som er vesentlig større enn normalt.

– Situasjonen oppleves som ekstremt krevende for våre medlemmer akkurat nå, og mange er redde for fremtiden. Vi får daglige henvendelser fra frustrerte bedriftseiere som forteller om strømregninger som er tre til fire ganger høyere enn i fjor.

– Det er helt åpenbart for oss at vi må få på plass en strømpakke til bedriftene så fort som mulig, konstaterer SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman i en pressemelding.

Store konsekvenser

Over halvparten av bedriftene i undersøkelsen opplyser at de forventer et svakere resultat i andre halvår enn under et normalår. Dette skyldes hovedsakelig høyere strømpriser. Dette til tross for omfattende tiltak for å redusere forbruket.

– Flere forteller at de har iverksatt alle mulige tiltak for å redusere forbruket sitt til et minimum og til et vesentlig lavere forbruk enn på samme tid i fjor. Likevel får de en mye høyere strømregning i år. I en sektor som ofte driver med lave marginer i utgangspunktet får disse økte kostnadene store konsekvenser, konstaterer Rytman.

Undersøkelsen ble sendt ut til SMB Norges medlemsbedrifter i perioden 9-11 august 2022. 328 bedrifter besvarte undersøkelsen.

52 prosent tror at andre halvår 2022 blir verre enn et «normalår».

50 prosent mener at resultatet for bedriften hittil er svakere eller mye svakere sammenliknet med et «normalår».

15 prosent ser en reell fare for konkurs dersom regjeringen ikke tar grep for å lette på byrden med høye strømkostnader i vinter.

49 prosent forventer at bedriften går med ti prosent eller mer i underskudd grunnet høye strømpriser.

13 prosent av bedriftene har fastprisavtale på strøm i dag. Det betyr at svært mange bedrifter er utsatt for svingninger i energimarkedet.

39 prosent opplever utfordringer med likviditeten grunnet høye strømpriser

53 prosent ønsker at staten dekker alt over en fastsatt makspris (som for husholdningene)

Ca. hver tredje bedrift ønsker å redusere eller fjerne elavgiften og/eller merverdiavgiften på strøm.

Strømstøtte til bedriftene. For de små og mellomstore er det viktig at ordningen er ukomplisert og ubyråkratisk, slik at bedriftene ikke har behov for hjelp fra regnskapsfører, revisor eller advokater for å få støtte.

En ordning for bedriftene bør derfor ta utgangspunkt i strømstøtten som gis til husholdningene.

Midlertidig fjerning av elavgiften og merverdiavgift på strøm i en begrenset periode.

Sørge for at små og mellomstore bedrifter får tilgang på en rådgivningstjeneste for bedrifter som sliter.

Sørge for at bedrifter gjøres kjent med rekonstruksjonsloven.

Mer utbygging av kraft, fortrinnsvis gjennom utvidelse og fornying av eksisterende vannkraftverk.

Eksportstans for strøm ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene.

– Problematisk strømstøtteordning

Regjeringen har varslet at den vil legge frem en ordning med strømstøtte for næringslivet.

– En slik ordningen må være gjennomførbar og forståelig, oppfordrer bransjeorganisasjonen Regnskap Norge i en pressemelding.

– Vi må ta lærdom av støtteordningene i forbindelse med pandemien. Disse var kompliserte og til dels med hyppige endringer. Dette ble komplisert for næringslivet å forstå og følge med på – i tillegg til at de utgjorde en administrativ byrde for bedrifter som allerede knelte, sier administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.

Myndighetene jobber nå med hvordan de best mulig kan hjelpe næringslivet som har ekstremt høye strømpriser.

– En kommende støtteordning vil kunne være et viktig bidrag for flere bedrifter. Det er imidlertid viktig at myndighetene bruker erfaringene fra de tidligere støtteordningene og unngår at det blir for komplisert for bedriftene å søke.

– Vi oppfordrer også til at et bredest mulig flertall i stortinget stiller seg bak en omforent ordning. Det vil skape forutsigbarhet om at ordningen ikke blir gjenstand for hyppige endringer, slik vi opplevde flere ganger under pandemien, sier Aale-Hansen.

Trenger regnskapskompetanse

– Når vilkårene for støtte blir for omfattende, og ordningene stadig endres, blir det krevende for bedriftene å sette seg inn i regelverket og søke om støtte. Under pandemien hadde regnskapsførere over hele landet hendene fulle med å bistå virksomheter som ble rammet.

– Når ordningene blir for komplekse trengs det regnskapskompetanse for å forstå når og om man er berettiget, og å gjennomføre søknadsprosessen. Det gir bedriftene som rammes unødig belastning i en tøff tid, i tillegg til økte kostnader. At ordningene er enkle å forstå forhindrer også feil i søknader som det må brukes ressurser på å rydde opp i etterkant, forklarer Aale-Hansen.

– Det er også viktig at ordningen treffer godt nok, og bidrar til at alle bedriftene som trenger det får støtte – både små og store virksomheter over hele landet. Flere virksomheter opplevde at de tidligere ordningene traff tilfeldig og at enkelte ikke var berettiget fordi de som små bedrifter ikke klarte å oppfylle alle vilkårene.

– Vi oppfordrer til en grundig utarbeidet ordning, som treffer godt og er forståelig for alle dem som trenger det. Med det vil strømstøtten bidra til å opprettholde viktige arbeidsplasser i bygd og by over hele landet, avslutter en optimistisk Aale-Hansen.