Nestleder i Senter for ekstremismeforskning Anders Ravik Jupskås forteller at politikere fra Frp, Rødt og MDG er mest utsatt for hets. I tillegg er yngre politikere mer utsatt enn eldre.
Beate Oma Dahle / NTB
Hets rammer lokalpolitikken - vanskeligere å få folk til å stille opp
– Vi opplever at det er mange som synes det er krevende å stille opp til valg fordi mange utsettes for hets, sier Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug til NRK.
Han forteller at partisekretærene delte bekymringen med hverandre under et felles møte i høst. De merker at det har blitt vanskeligere å få kandidater til å stille i forkant av neste års kommunestyre- og fylkestingsvalg.
– Det er eksempler på at lokalpolitikere spyttes etter på gata, at de får kommentarer på alder, utseende, kjønn, og i verste fall regelrette drapstrusler. Det er klart at det gjør at mange da ikke orker mer, sier han.
Anders Ravik Jupskås, nestleder ved Senter for ekstremismeforskning, har forsket på hvordan hets og hatefulle ytringer rammer politikere.
– Blant lokalpolitikere er det så mange som 60 prosent av de under 25 år som sier at de har opplevd en ubehagelig henvendelse i kraft av å være politiker, forteller Jupskås.
Han forteller at Frp er partiet som er mest utsatt for hets og trusler. Men også politikere fra Rødt og MDG er mye utsatt. Hetsen mot politikere kan utfordre demokratiet på særlig to måter, ifølge Jupskås.
– Det ene er jo problemer i form av selvsensur. At mange politikere vegrer seg for å delta i debatter på bestemte saker. Det andre er at det får demokratiske problemer i form av rekruttering til politikken.
