Helseministeren ber folk ta hverdagen tilbake
I helgen opphevet regjeringen de gjenværende koronatiltakene. Tall fra betalingstjenesten Vipps og Bankaxept viser at lettelsene var etterlengtede for mange. Omsetningen i norske barer økte med 156 prosent fra den siste helgen i januar og 26 prosent fra forrige helg.
Helseministeren sier at tiden nå er over for å legge begrensninger på folks hverdag. Men det å ta hverdagen tilbake, vil nok kreve litt tilvenning, tror Kjerkol.
– Vi er nok mange som har blitt vant til å holde litt avstand og å ha begrenset kontakt. To år med pandemi er fryktelig lenge, sier hun til NTB.
På spørsmål om hun tror det trengs stimuleringstiltak for å få tilbake normaliteten, svarer hun:
– Jeg tror at folk vil finne ut av dette selv. Jeg tror tiden der politikerne skal inn i den private sfæren, er bak oss. Men det vil være uvant for mange, og det vil komme gradvis.
– Ganske langt opp mot toppen nå
Det lille som står igjen av tiltak, er anbefalingen om å holde seg hjemme i fire dager om man får påvist korona, og at man bør teste seg dersom man har symptomer. Selv om smitten stiger, har ikke samfunnet uten koronatiltak foreløpig ført til sprengt kapasitet på intensivavdelingene.
Så langt ser det ut til å gå bra. Antallet smittede og antall innleggelser har økt, men det øker ikke med pasienter på intensivavdelingene og på respirator.
– Om vi har nådd smittetoppen eller ikke, det må FHI redegjøre for. Men vi har kommet ganske langt opp mot toppen nå, tror vi, sier Kjerkol.
Selv om planen er å leve med smitten, planlegger også Kjerkol og regjeringskollegaene hennes for dager der det igjen kan bli aktuelt med nye tiltak mot koronavirus. Det kan bidra til et tydeligere rammeverk og større forutsigbarhet for dem som rammes av mulige smitteverntiltak.
Ikke fritt for covid neste vinter
Men det må skje en radikal forverring av situasjonen dersom det igjen skal være aktuelt med nok en runde med inngripende tiltak, forsikrer Kjerkol.
– Hva er det maksimale i det dere ser for dere i pakkene?
– Jeg ser ikke for meg noe mer inngripende enn det vi hadde fra 15. desember. Grunnen til at Solberg-regjeringen var enda mer inngripende 12. mars 2020, var fordi det var en uvaksinert befolkning og vi visste veldig lite om viruset. Det er en helt annen situasjon nå. Men ting kan skje uventet. Det kan også komme et nytt virus, helt plutselig, som det forrige, sier Kjerkol.
Hun er spent på hvordan neste høst blir. Neste vinter er det ventet at det vil bli større innslag av andre luftveisinfeksjoner, og det kan også bli nye virusmutasjoner. Dersom det blir en ny koronamutasjon, håper Kjerkol det blir en ny omikronvariant som gir mindre sykdom, selv om den kanskje er enda mer smittsom.
– Det er også noe epidemiologene har sagt – at det er måten virus ofte muterer på – at det brenner ut. Men at vi skal være fri covid-19 til neste vinter, det tror jeg ikke. Spørsmålet er hvor dominerende smitten blir.