Har bedriften adgang til å trekke for mye utbetalt lønn?

Spørsmål: Vi er en liten privat bedrift innen telecom. Som en følge av feil i våre interne systemer, har samtlige 20 ansatte fått utbetalt for mye lønn over flere måneder – rundt 10.000 kroner til sammen per person. Vi har nå gitt de ansatte beskjed om at de vil bli trukket i lønn for det som uriktig ble utbetalt. De som vil, har fått tilbud om trekk av et lite beløp hver måned, slik at de har nok å rutte med.

Enkelte arbeidstakere har imidlertid vært svært misfornøyde med beskjeden, og mener det ikke er sikkert at vi har adgang til dette som arbeidsgiver. Jeg mener bestemt at vi har det, ettersom det er en bestemmelse i alle arbeidskontraktene om at arbeidsgiver kan trekke i lønn ved uriktig lønnsutbetaling. Eller tar jeg feil her?

Svar: Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c er utgangspunktet at arbeidsgiver kan trekke en arbeidstaker i lønn der dette på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Utgangspunktet for vurderingen av om en trekkadgang er avtalt på forhånd, er ordlyden i arbeidsavtalen, eventuelt ordlyden i annen avtale der dette er regulert. Du gjengir ikke formuleringen i arbeidskontrakten, men vi legger til grunn at ordlyden etter en naturlig språklig forståelse gir adgang til trekk i lønn der de ansatte har fått utbetalt for mye, uten at feilen skyldes de ansatte selv.

Selv om lovens ordlyd kan sies å være noenlunde klar, er adgangen til å gjennomføre lønnstrekk basert på slike forhåndsfastsatte bestemmelser i arbeidskontrakten blitt innsnevret etter en ny Høyesterettsdom fra desember 2021. Vi vil i det følgende gjengi de sentrale poengene fra dommen, som veiledning i vurderingen som må foretas.

I dommen for Høyesterett var problemstillingen om ordlyden i § 14-15 andre ledd bokstav c måtte forstås slik at det er tilstrekkelig at arbeidsavtalen fastsetter en generell trekkadgang, eller om loven må forstås snevrere, slik at det konkrete trekket må være fastsatt i avtalen. Etter en gjennomgang av sentrale rettskilder, konstaterer Høyesterett at disse ikke gir noe klart svar. Høyesterett legger deretter til grunn at bestemmelsens formål, som kort sagt er at arbeidstakerne skal motta lønnen mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forutsigbar, tilsier at nevnte trekkadgang skal tolkes restriktivt.

Helt konkret uttalte Høyesterett:

«Loven må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på (ansettelsesavtalen), må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. For trekk som skyldes uriktige lønnsutbetalinger, må avtalen da i praksis være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå. Men dette er ikke til hinder for at trekkene i andre situasjoner kan konkretiseres allerede på et tidligere tidspunkt. En avtale som for eksempel gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostnader som arbeidstakeren løpende pådrar seg, mener jeg må kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Forutsigbarheten for lønnsutbetalingene vil da være i behold».

Av dette kan det utledes at dersom arbeidsgiver ønsker å foreta lønnstrekk på grunn av tidligere feilutbetalinger, med hjemmel i Arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c, må det inngås en avtale om trekk - enten i forbindelse med den oppståtte feilutbetalingen, eller etterpå.

Høyesterett vurderte til slutt arbeidsgivers mulighet til å trekke i lønn etter ulovfestet lære, såkalt «condictio indebiti». Etter denne læren må det gjøres en konkret rimelighetsvurdering og avveining mellom hensynet til å rette opp i uriktige betalinger, mot hensynet til forutberegnelighet for mottaker.

Momenter i vurderingen vil være om arbeidstakerne var klar over eller burde vært klar over/avdekket de feilaktige lønnsutbetalingene om arbeidsgiver kan bebreides, samt tiden som har gått. Her er terskelen antakelig høy ettersom arbeidsgiver er den profesjonelle part. Som et forsiktig forsøk på å gi en rettesnor, anser vi trekkadgangen etter denne ulovfestede læren som krevende å nå frem med, selv om det selvsagt kan være mulig etter en konkret vurdering.