– For å kunne ta toppene er de avhengige av bemanningsbransjen

Mangelen på sykepleiere er en alvorlig bekymring for det norske helsevesenet. Sykepleiermangelen i norsk helsevesen er stadig økende, og to år med pandemi har gjort situasjonen enda mer prekær.

Tall fra Nav viser at vi i dag har et underskudd på om lag 7.000 sykepleiere, og prognosene viser at dette tallet vil stige til 28.000 innen 2035.

Nylig uttalte lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, til Dagens Perspektiv at hun er bekymret for kapasiteten i norsk helsevesen, og at det allerede nå diskuteres hvordan man skal kunne tilby forsvarlige helsetjenester når sommeren, og medfølgende ferieavvikling, kommer.

– En faktor som ikke ble nevnt i saken, men som kan bidra til en noe bedre balanse i regnskapet, er ekstra arbeidskraft fra bemanningsbransjen, sier direktør for helsebemanning i Randstad Care, Bente Slaatten.

Vanskelig å rekruttere

Foto

Direktør for helsebemanning i Randstad Care, Bente Slaatten.

– Hvis vi skal greie å takle det økende behovet må vi øke grunnbemanningen betraktelig, men norsk helsevesen har hverken penger eller kompetent personell til å bemanne den løpende driften som om de skulle bemanne for å møte alle toppene.

– Det er ikke slik at vi har flust av sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og leger som står i kø for å få seg jobb, og det er godt dokumentert at mangelen bare blir større og større, sier direktør for helsebemanning i Randstad Care, Bente Slaatten.

Slaatten har selv en fortid som leder i NSF i perioden 1998 til 2007, og kom til Randstad våren 2021 etter to år som generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund (NRF).

– For å kunne ta toppene er de avhengige av oss. Bemanningsbransjen kan tilføre ekstra ressurser, kompetanse og kapasitet ved behov, og på den måten være en del av løsningen på de utfordringene vi står overfor, mener hun.

– Særlig i mindre kommuner ser vi at tilfanget av helsepersonell ikke er godt nok. Små kommuner i, eksempelvis, Finnmark, Vestland eller Innlandet greier ikke tiltrekke seg nok sykepleiere, fordi grunnlaget i kommunene ikke strekker til.

1 prosent av arbeidskraften

Bemanningsbransjen bidrar i dag med om lag én prosent av arbeidskraften i det norske helsesystemet.

Midlertidig arbeidskraft benyttes hovedsakelig i forbindelse med ferie og fravær, eller i ekstraordinære situasjoner som den vi befinner oss i nå.

– Selve fundamentet i det norske helsetilbudet må være en offentlig helsetjeneste med høy kvalitet og ordnede vilkår. Det er ingen uenige i.

–  Samtidig trenger vi en arbeidskraftreserve som kan komme inn og bidra til å ta toppene, enten de skyldes fravær eller mangel på ressurser og kompetanse av ulike andre grunner, understreker Slaatten.

Hun trekker frem den pågående koronapandemien som et godt eksempel på nettopp dette.

– Under pandemien har det vært en særlig mangel på intensivsykepleiere, og vi ser at veldig mange av de som er i aksjon på sykehusene kommer fra oss eller våre konkurrenter. Realiteten er at mange intensivavdelinger rundt om på norske sykehus ikke kunne fungert uten oss.

Slaatten viser videre til at bemanningsbransjen også har vært en viktig del av arbeidet med smittesporing, testing og vaksinering under pandemien, og påpeker at det finnes eksempler på situasjoner der mangelen har vært så stor at hele sykehjemsavdelinger har blitt drevet ved hjelp av innleid arbeidskraft.

Forsvunnet ut av yrket

Slaatten tror at en av årsakene til at bemanningsbransjen ikke nevnes så mye i sammenheng med utfordringen rundt mangelen på sykepleiere kan være manglende forståelse og kunnskap om hvordan bemanningsselskapene opererer, i kombinasjon med et ønske om å verne om de ressursene som finnes i det offentlige i dag.

– Men det er ikke slik at bemanningsbransjen tar sykepleiere ut av det offentlige og tilbyr dem bedre vilkår. Tvert imot er en stor andel av våre sykepleiere personer som ellers ville ha forsvunnet ut av yrket.

– Det er mange som ikke lenger orker å jobbe fast på et sykehus, som trenger mer fleksibilitet og muligheten til å jobbe mindre i enkelte perioder og mer i andre. Det ser vi enda tydeligere nå, etter snart to år med pandemi og den ekstra belastningen det har medført, sier Slaatten.

– Vi har en gruppe med pensjonister, deriblant ganske mange legespesialister, som kan jobbe hos oss til tross for at de har gått av med offentlig tjenestepensjon. Det er en kompetanse og kapasitet helsetjenesten ellers ikke ville ha hatt tilgang til.

Utenlandske sykepleiere

Den kanskje viktigste kilden til ekstra arbeidskraft som bemanningsbransjen kan bidra med er sykepleiere fra utlandet.

– Vi rekrutterer mange sykepleiere Spania. De har ett år lengre utdanning enn vi har her i Norge, men også stor arbeidsledighet blant sykepleiere. Dermed er det veldig mange kompetente og dyktige sykepleiere som gjerne kommer til Norge for å jobbe, sier hun.

Som en del av rekrutteringen gir Randstad Care sykepleierne en innføring og opplæring iblant annet norsk språk og kultur, norsk helsespråk og viktige aspekter i norsk arbeidsliv, deriblant informasjon om arbeidsmiljøloven.

– Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Vi får ekstra kapasitet og kompetanse inn i helsetjenesten i landets kommuner, og de får muligheten til å bygge seg opp erfaring og en solid CV.

– Vi ser gang etter gang at disse sykepleierne blir ansatt i kommunene og på sykehusene de er utleid til, og derfor slår seg ned her. Det er et rent tilfang til norsk helsevesen.

Myte om dårligere vilkår

Slaatten tror en av de største misforståelsene om bemanning innen helsesektoren er at de som jobber for bemanningsselskapene har dårligere vilkår enn offentlig ansatte.

– Vi har dessverre noen eksempler fra bygg- og anleggsbransjen der man hører om forferdelige arbeidsvilkår og sosial dumping.

– Alle er selvsagt enige i at vi må ta cowboyene, men det blir likevel feil om argumentene mot denne praksisen skal ramme alle som jobber med bemanning, mener hun.

Hun påpeker at alle som jobber for Randstad Care er fast ansatte, med ordnede lønns- og arbeidsvilkår som, i henhold til likebehandlingsprinsippet, er tilsvarende vilkårene i den offentlige helsetjenesten.

– Faktum er at vi i denne bransjen alltid må sørge for å gjøre alt ekstra ordentlig, være svært nøye og ha ekstremt god kvalitet på alt vi foretar oss.

– Vi må tåle å bli sett i kortene til enhver tid, og da kan vi ikke ha noe å skjule. I Randstad har vi dette på stell. Vi er en godkjent Revidert Arbeidsgiver, med ISO-sertifisering og solide og kvalitetssikrede rutiner og systemer, sier Slaatten.