Fem utfordringer for å få ukrainske flyktninger inn i norsk arbeidsliv
Høyres leder Erna Solberg er blant de folkevalgte som har uttrykt et ønske om å få ordnet et «hurtigspor for å få ukrainere inn i norsk arbeidsliv». Men hvor enkelt er dette?
Tone Liodden og Anne Balke Staver er forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, med innvandring og integrering som forskningsfelt.
Liodden leder forskningsprosjektet Brukerreiser i NAV: Informasjon og tilgang for innvandrere med fluktbakgrunn.
Liodden og Balke Staver peker i en artikkel på OsloMet på fem hovedutfordringer knyttet til å få ukrainske flyktninger raskt ut i norsk arbeidsliv:
-
Norskkunnskaper: Mange norsklærere og andre med praktisk erfaring i feltet har uttrykt bekymring for hvorvidt det er realistisk for flyktninger å komme opp på et tilstrekkelig godt norsknivå i løpet av et forkortet introduksjonsløp, et såkalt «hurtigspor».
-
Få ufaglærte jobber: I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere.
-
Midlertidighet: Det vil ta lang tid før ukrainere som ønsker det, får permanent opphold i Norge. Midlertidighet kan skape uro og utrygghet og påvirke integrering negativt.
-
Godkjenning av utdanning: For en del ukrainere med høyere utdanning, vil det være nødvendig å få godkjent utdanningen for å kunne jobbe med yrket sitt i Norge. Slik godkjenning kan være tidkrevende og kronglete, blant annet fordi det er lite koordinering mellom de ulike aktørene som skal godkjenne utdanninger.
-
Det trengs flere kompletterende utdanninger: OsloMet er blant institusjonene som tilbyr kompletterende utdanningsløp for innvandrere som ikke har fått godkjent utdanningen i Norge, eller som trenger flere kvalifikasjoner for å delta i det norske arbeidsmarkedet. Disse ordningene bør utvides.