Starter eget departementsakademi − nå kan statsansatte snart bli ‘master i byråkrati’

­− Vi ønsker å skape en forventning om at «jobber du her, så skal du ha faglig påfyll hele tiden». Det forventer jo vi, som en del av myndighetene, av andre sektorer. Da bør vi ligge i øvre sjikt selv, sier departementsråd Petter Skarheim i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Strategi

Departementsakademiet er en del av den nye strategien for hele departementsstrukturen, «Gode hver for oss − best sammen». Strategien tar utgangspunkt i at departementene har gode forutsetninger for videreutvikling og at de særlig kan oppnå resultater ved å trekke bedre sammen. Det gjelder både i utviklingen og gjennomføringen av politikk, og når det gjelder å utnytte kompetansen og ressursene mer effektivt på tvers.

«Ved å videreutvikle fellestjenestene for departementene, kan vi bidra til økt kvalitet i tjenestene og reduserte kostnader», heter det i strategidokumentene.

Petter Skarheim leder arbeidet med å utvikle et eget akademi for de rundt 4500 menneskene som jobber i de 16 departementene vi har i dag. Han tok over som ny sjef i Kommunal- og distriktsdepartementet 1. november. Der etterfølger han en legende i norsk byråkrati, Eivind Dale, som var en av dem som først dro i gang arbeidet med et eget Departementsakademi.

Men Skarheim er ingen novise i byråkratiet han heller. Han har jobbet som «stolt byråkrat» i 35 år. Før han kom til KDD var han departementsråd i Kunnskapsdepartementet i seks år. Han har også vært direktør for Utdanningsdirektoratet i mange år og tidligere har han jobbet både i Finansdepartementet og i Utenriksdepartementet.

De beste lærerkreftene

− Alle departementene driver med kompetanseutvikling og intern opplæring i dag, men de gjør det «hver for seg». Og det er store variasjoner i både omfang og innhold. Ved å opprette Departementsakademiet lager vi et felles opplegg for alle som jobber i den sentrale statsforvaltningen, sier Skarheim til Dagens Perspektiv.

Noen av kursene vil være obligatorisk for alle, eller i alle fall «semiobligatorisk», forklarer Skarheim. Rent juridisk er det vanskelig å skulle «tvinge» noen til å ta et kurs.

Andre kurs vil være frivillig, mens atter andre vil ha en form for opptakskrav.

− For eksempel vil vi ha et introduksjonskurs for alle nyansatte i departementene. Andre kurs vil være mer målrettede, om for eksempel budsjettering, som mange vil trenge. Eller om forvaltningsloven, makroøkonomi eller sikkerhetspolitikk. Vi ser også for oss å ha flere typer lederkurs.

− De beste lærerkreftene jobber jo faktisk i regjeringskvartalet, framhever Petter Skarheim.

Noen kurs vil gå «om igjen og om igjen» − det kommer jo stadig nye ansatte og det er alltid noen som skal jobbe med budsjett. Egne kurs for nye ledere ser Skarheim for seg at de også vil ha jevnlig. Andre kurs kan være av mer ad hoc-type. Som for eksempel å svare på en samfunnsmessig utfordring eller i tilknytning til en spesiell situasjon eller hendelse.

Eget masterprogram

En del kurs vil departementsfellesskapet utvikle og stå for helt selv gjennom akademiet, andre kurs kan ha eksterne lærerkrefter eller eksterne miljøer kan stå for hele eller deler av undervisningsopplegget.

For eksempel er et helt ferskt masterprogram innen administrasjon og ledelse, spesialtilpasset offentlig sektor under etablering. Dette modulbaserte master-programmet er utviklet av Norges handelshøyskole og Universitetet i Bergen i samarbeid med departementene.

Første kull i første modul starter opp i august neste år.

− Også andre lederutviklingsprogram kan utvikles av eksterne krefter, men dette er topptilbudet. Det kan bli ganske stort. Vi ser for oss at det bør være mulig å åpne opp for andre deltakere enn departementsansatte også. I alle fall hvis det er kapasitet og de tilbudene vi har er relevante for andre, forteller Skarheim.  

«Vi erkjenner at vi må jobbe mer sammen på tvers av departementene»

Ser til Forsvaret

Forsvarets sjefskurs er noe av en ledestjerne for de seks departementsrådene i den såkalte kjernegruppen som i løpet av det siste par årene har ledet prosessen med å klekke ut det nye Departementsakademiet.

Petter Skarheim har selv nylig gjennomgått Sjefskurset. Dette med den brede sammensetningen av folk med ulike perspektiv er noe av det beste med hele kurset, forteller han.

− Alle diskusjonene, fellesskapet, takhøyden for meninger og tillit til at man kan «snakke helt fritt», er nok en av årsakene til at Sjefskurset har overlevd i 70 år.

− Deltakerne blir sammensveiset som kull, og det skapes nye nettverk. Det ønsker vi også å få til med Departementsakademiet. Å skape nettverk på tvers av departementene. Håpet er at dette kan bidra til større mobilitet mellom departementene. Vi ønsker jo å øke den. Selv om det er blitt bedre de siste årene, er det fortsatt for liten mobilitet og for mye silotenking i det enkelte departement. Departementsakademiet kan bli et verktøy for å endre dette og innby til mer samarbeid på tvers, sier Skarheim. Ifølge ham er strategien om «best sammen» blitt godt mottatt i departementene, og Departementsakademiet blir er en viktig del av den nye strategien.

− Tiden er modne for mer fellesskap. Unge, nye ansatte ønsker seg gjerne det.

− Veldig mange problemstillinger i dagens samfunn er av en slik karakter at de angår mer enn ett enkelt departement. Ta for eksempel dette med sårbare og utsatte barn og unge. Det er en utfordring for både Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helsedepartementet og Kommunal- og Justisdepartementet, sier departementsråden.

På samme måte som Skarheim leder en såkalt kjernegruppe med seks departementsråder for kompetanseutvikling i regjeringskvartalet, der Departementsakademiet blir en sentral brikke, er det opprettet egne kjernegrupper av toppbyråkrater fra ulike departement som skal jobbe med andre sammensatte samfunnsutfordringer. Utsatte barn og unge er et eksempel på en slik gruppe. Klimautfordringene, vann og avløpssystemer og forskning og data gjennom krise, er tema for de andre kjernegruppene.

− Vi erkjenner at vi må jobbe mer sammen på tvers av departementene.

Departementsakademiet etter hvert få nye lokaler i det nye Regjeringskvartalet som skal stå klart i 2029.

Foto

Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis

Starter opp tidlig i 2023

Rammeverket for Departementsakademiet skal stå klart tidlig i 2023, forklarer Skarheim.

− Det blir en overbygning som må fylles opp med mer innhold etter hvert.

Det som allerede er på plass, er blant annet et felles introduksjonskurs som alle nyansatte forventes å ta, samt Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole sitt byråkratprogram for 32 erfarne departementsbyråkrater. Dessuten skal altså det nye masterprogrammet sparkes i gang høsten 2023. Her skal man ta inn 40 studenter, to, tre fra hvert departement, samt kanskje noen «ekstra» fra andre deler av statsforvaltningen.

− Masterprogrammet er for folk som har jobbet noen år. Men det skal ikke bli noen «klapp på skulderen-greie». − Vi ser for oss å at de ulike departementene plukker ut sine kandidater og at vi så har en form for opptak.

«Kvaliteten på tilbudene må være god. Så håper vi å skape en slags 'kullfølelse', med åpenhet, gjensidig tillit og frie diskusjoner. Litt som ved Forsvarets sjefskurs. Det gir veldig mye energi»

Lederansvar

Departementsakademiet vil etter hvert flytte inn i egne lokaler i det nye regjeringskvartalet som nå er under bygging.

Men det holder ikke å opprette et akademi stappfullt med gode kurs og lærerkrefter i en fin, ny bygning, dersom det ikke fylles med «studenter».

− De ansatte må få tilbud, ledere må pushe på og legge til rette for deltakelse, sier Petter Skarheim, og fortsetter:

− At ansatte skal videreutdanne seg og gå på kurs må prioriteres på ledernivå. Vi må ha ledere som forventer at deres ansatte skal delta. I tillegg må det selvsagt være attraktivt for de ansatte å delta. Det betyr at innholdet må være av høy kvalitet. Dessuten må gjennomført kurs dokumenteres, ta seg ut på en CV og tillegges vekt ved for eksempel en jobbsøknad.  

Administrasjonen for det nye Departementsakademiet vil legges til DSS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Der vil man lage en egen nettportal hvor lærehungrige byråkrater kan søke seg til de ulike kursene.

− Tilbudene må være synlig for alle. De obligatoriske kursene skal du bli «påminnet om». Så skal den enkelte få tilsendt tilbud om relevante kurs, det være seg budsjettkurs, lederkurs, eller mer spesialtilpassete fagkurs

I Kommunal- og distriktsdepartementet finner Petter Skarheim lærerkrefter bare ved å titte ut av kontordøra.

− Her sitter de beste kommunefolka i hele landet. Det er klart mange av dem kan lage glitrende kurs om kommunal forvaltning som andre kan ha stor nytte av, sier han.

− Vi har store ambisjoner med Departementsakademiet. Vi starter litt i det små, men håper å utvikle dette relativt raskt.

− Kvaliteten på tilbudene må være god. Så håper vi å skape en slags «kullfølelse», med åpenhet, gjensidig tillit og frie diskusjoner. Litt som ved Forsvarets sjefskurs. Det gir veldig mye energi.

− Får vi til det, har vi virkelig gjort noe.