Er det greit å ta skjult lydopptak av lønnssamtaler med sjefen?

­Spørsmål: Jeg er ansatt som kundekonsulent i et lite selskap i etableringsfasen. Da jeg startet hadde jeg en relativt lav lønn, men fikk tilsagn om lønnsøkning etter hvert som driften kom ordentlig i gang.

Lønnsøkning har imidlertid latt vente på seg, selv om jeg har fått muntlige tilsagn om lønnsøkning fra arbeidsgiver. Det har etter hvert blitt amper stemning, særlig da arbeidsgiver nylig sa at lønnsstigning måtte vente pga. dårlig økonomi.

Jeg har gitt beskjed om at jeg har hatt tillit til tidligere tilsagn om lønnsøkning, og at jeg vil finne meg annet arbeid om de ikke oppfyller sin del av avtalen. Jeg opplever at jeg er en stor ressurs for arbeidsgiver, og at de helst ikke vil se meg dra.

For et par uker siden ble jeg innkalt til en lønnssamtale. Grunnet tidligere erfaringer med løgn og usannheter fra arbeidsgiver, valgte jeg å ta lydopptak av samtalen, uten å fortelle dette til arbeidsgiver. I samtalen ble jeg lovet lønnstigning og provisjon, som skulle nedtegnes skriftlig i etterkant.

I ettertid har arbeidsgiver selvfølgelig gått bort fra dette. Var det greit av meg å ta lydopptaket? Hvilke konsekvenser kan det få?

Svar: Hei! Skjulte lydopptak på arbeidsplassen eller i andre arbeidsrettslige situasjoner er et meget praktisk tema, men hvor det dessverre ikke alltid er like lett å gi klare svar, da vurderingen må gjøres konkret og på bakgrunn av flere relevante fakta enn de du nevner her.

Hvorvidt arbeidsgiver kan gjøre gjeldende sanksjoner mot deg som følge av lydopptaket, beror på om man anser lydopptakelsen som et brudd på en eller annen rettslig norm/regel.

Det er flere normer som kan tenkes relevante. Det vi nevner i det følgende vil også kunne være relevant for spørsmålet om du selv kan benytte lydopptaket som bevis i en eventuell senere tvist.

Utgangspunktet er at det ikke er straffbart å gjøre skjult lydopptak hvis man selv deltar i samtalen. I arbeidsmiljøloven stilles videre krav til det psykososiale miljøet på arbeidsplassen.

Selv om pliktene her hovedsakelig retter seg mot arbeidsgiver, har arbeidstaker også en viss plikt til å medvirke til et forsvarlig psykososialt miljø.

Det er klart at bruk av lydopptak kan påvirke arbeidsplassen negativt som følge av tillitssvikt. Det er imidlertid vanskelig å se at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir noen klare svar.

Et skjult lydopptak i et arbeidsforhold kan etter omstendighetene anses som et brudd på den ulovfestede lojalitetsplikten i et ansettelsesforhold, og etter en nærmere vurdering medføre sanksjoner.

Hvorvidt et skjult lydopptak utgjør brudd på lojalitetsplikten vil bero på en konkret vurdering av om lydopptaket skader arbeidsgivers legitime interesser, slik som hemmelighold av forretningshemmeligheter og andre opplysninger av sensitiv art for virksomheten.

Arbeidsgivers interesse i å ikke bli gjort opptak av uten vedkommendes vitende og vilje, må veies opp mot din interesse i å ta lydopptaket. Arbeidsgivers ønske om vern av egne kritikkverdige forhold, nyter i utgangspunktet ikke like sterkt vern.

Vi vil trekke frem enkelte momenter som er fremhevet i rettspraksis som du kan bruke som veiledning. Disse vil til en viss grad gli over i hverandre.

En arbeidstaker kan i flere tilfeller ha et legitimt behov for å sikre bevis for tilsidesettelse av rettigheter, for eksempel der arbeidsgiver gir muntlige lovnader som ikke blir nedfelt skriftlig og ikke blir oppfylt.

Det kan være tale om betydelige lønnsinntekter, som det vil være vanskelig å senere bevise at vedkommende har blitt lovet. Andre eksempler kan være tilfeller av mobbing og trakassering av arbeidsgiver, som ellers vil være vanskelig å bevise.

Arbeidstakers behov for å gjøre opptaket, og spørsmålet om i hvilken grad arbeidstaker kunne sikret sine interesser på en måte som oppleves mindre "inngripende" for arbeidsgiver, er et viktig moment.

Arten av informasjonen arbeidstaker har til hensikt å gjøre lydopptak av, er et ytterligere moment. Dersom arbeidstaker planlegger å gjøre opptak av forretningshemmeligheter, informasjon om arbeidsgiver personlig eller annen sensitiv informasjon, vil dette lettere anses illojalt enn om arbeidstakeren kun hadde til hensikt å sikre bevis som angår seg selv.

Dette skyldes at lydopptak av forretningshemmeligheter mv. medfører en stor risiko for skade for arbeidsgiver.

Den ansattes stilling er òg av betydning for spørsmålet om lojalitetsplikten er brutt. For arbeidstakere i ledende stillinger gjelder en skjerpet lojalitetsplikt, ettersom disse vil kunne påføre arbeidsgiver større skade enn andre arbeidstakere.