Enighet i jordbruksoppgjøret: – Vi har fått et nødvendig inntektsløft

– Dette jordbruksoppgjøret er et historisk oppgjør i en historisk tid, sa Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Der ble den nye jordbruksavtalen mellom staten og bøndenes organisasjoner presentert.

Avtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Samtidig innebærer den at bøndene får full kostnadsdekning i 2022 og 2023.

Rammen er på 7,3 milliarder kroner og gir en inntektsvekst på 28.400 kroner per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap.

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Gimming.

– Et ekstraordinært år for jordbruket

– Jeg er glad for at vi i dag, etter intense, men konstruktive forhandlinger, har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Ifølge Landbruks- og matdepartementet økes målprisene gjennom avtalen med nær 1,5 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder får effekt i 2022. Samtidig får bøndene en kompensasjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner.

– Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning, sier Borch.

Kostnadskompensasjon

Bøndenes krav i forkant av oppgjøret var på 11,5 milliarder kroner, mens staten la fram en pakke på 10,15 milliarder 5. mai.

Årets jordbruksoppgjør omhandler ikke bare bøndenes inntektsmuligheter for 2023, men også kostnadskompensasjon for ekstraordinært høye kostnader på blant annet gjødsel og strøm. Oppgjøret var derfor regnet for å være langt mer komplisert enn vanlig.

Staten tilbød 2,4 milliarder kroner for å kompensere for økte kostnader, og det var det samme som bondeorganisasjonene krevde. Det var imidlertid avstand mellom partene når det gjaldt hvor mye bøndene skulle få i inntektsløft.

Roser regjeringen

Leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) roser regjeringen for å sikre full kostnadskompensasjon og lik inntektsutvikling som andre.

– Avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa og er bakgrunnen for at NBS har skrevet under, sier Hoff.