Dobbeltkrise får oljemilliardene til å fly
Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fram sitt første forslag til statsbudsjett i november, var han omtrent like optimistisk som forgjengeren fra Høyre. De var begge enige om at økonomien holdt god fart etter gjenåpningen, og at bruken av oljepenger måtte tas ned.
Men så kom både omikron og strømprissjokket og veltet planene. Under en måned etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2022, må de folkevalgte åpne lommeboka på nytt.
Hjelpe folk og bedrifter
Fredag la regjeringen fram forslaget sitt, der det er satt av 20,2 milliarder kroner i støtte til kriserammede bedrifter, kulturliv og kollektivtrafikk. En ny lønnsstøtteordning er en del av pakka.
Selv om store deler av økonomien går veldig godt, må bedrifter og arbeidsfolk som er rammet av smitteverntiltak, få hjelp, påpekte finansministeren.
Han foreslo også å bruke 3,4 milliarder kroner på å øke strømstøtten til husholdningene og dekke opp for at strømprisene er blitt enda høyere enn man trodde for bare noen uker siden. Den nye strømstøtten kommer på toppen av 5,5 milliarder som alt er vedtatt.
I regjeringens forslag blir alt dette dekket inn med oljepenger. Tiltakene som enten er foreslått eller vedtatt de siste ukene, innebærer at uttaket av oljepenger øker med 32,7 milliarder kroner, sammenlignet med budsjettet som ble vedtatt rett oppunder jul. Noe av pengene får staten imidlertid tilbake senere via inntekter fra Statkraft.
Ferdig til fredag?
Arbeiderpartiet og Senterpartiet må nå forhandle med SV om krisepakken. Målet er å bli enige om hvordan ordningene skal se ut senest onsdag, slik at de kan behandles første gang fredag. Endelig vedtak blir mandag 24. januar – samtidig med at pengene bevilges.
Det blir forhandlingene på flere fronter samtidig. Mens finanskomiteen gyver løs på blant annet kompensasjonsordningene til bedrifter og støtten kollektivtrafikk og kommunene, skal energi- og miljøkomiteen gjennom nok en dragkamp om strømstøtten. Samtidig pågår forhandlinger i arbeids- og sosialkomiteen om støtte til frilansere, selvstendig næringsdrivende og permitterte for fullt.
SV har lagt fram en rekke krav. Partiet mener den generelle kompensasjonsordningen for bedrifter er for romslig og vil satse mer på grønn kollektivtransport framfor å støtte flyselskapene, samt styrke kommuneøkonomien.
Vil øke skattene
Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) har også antydet nye runder på lønsstøtteordningen, selv om de forhandlet med regjeringen om denne før jul. Mandag formiddag møter hun sine motparter i Arbeiderpartiet og Senterpartiet til forhandlinger.
Hvorvidt oljepengebruken vil kunne øke, vil vise seg, sier hun, og påpeker at noen ting bare må finansieres, som innkjøp av koronatester.
– Vi har forslag til innsparinger gjennom å redusere kompensasjonsordningen. Og så mener vi det er viktig å understreke at dette må bety økte skatter i revidert budsjett. Vi kan ikke belage oss på at alt i en slik krise skal tas med oljepenger, sier Kaski til NTB.
– Ulike tiltak for ulike næringer
– Jeg registrerer at SV i utgangspunktet ikke er for alle de tiltakene som regjeringen har kommet med, blant annet når det gjelder luftfarten og nasjonal kompensasjonsordning. Men det er viktig i denne pandemien at vi har ulike tiltak for ulike næringer som er hardt rammet. Vi håper å få tilslutning fra Stortinget, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.
Fra Ap-hold er signalet at det er viktig å holde igjen, at støtteordninger ikke varer lenger enn nødvendig og bremser aktiviteten i økonomien. Den siste nedstengingen har vært relativt kort, og mange tiltak ble lettet på rett før helgen, påpekes det.
Pakken stortingspolitikerne har fått på bordet, er ikke helt komplett. Borettslag og sameier venter fortsatt på at regjeringen skal løse den tekniske floken som gjør at de ikke har fått noen strømstøtte foreløpig. Bøndene har fått løfter både fra regjeringen og SV om at de skal få mer hjelp til å håndtere strømregningene i vinter.