Deltidsarbeid fører til ulikhet mellom kjønn

Til tross for at Norge regnes som et av de mest likestilte landene i verden og skårer svært høyt på FNs likestillingsindeks viser SSBs nasjonale likestillingsindikatorer at vi også har noen utfordringer.

En av hovedutfordringene i norsk kontekst er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, som kjønnsforskjeller i deltidsarbeid kan være et symptom på og den økende kjønnsforskjellen i andel med høyere utdanning kan være en av årsakene til.

I 2020 er det særlig Sør- og Vestlandsfylkene det er minst likestilling når det gjelder deltidsarbeid, ved at andelen kvinner i deltidsarbeid er høy, mens andelen menn i deltidsarbeid er tilsvarende lav.

Ulike fylker i denne regionen har både størst ulikhet mellom kjønn og størst andel kvinnelige lønnstakere som jobber deltid i landet.

Disse fylkene har størst forskjeller

Aller størst forskjell mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid i 2020 finner vi i Møre og Romsdal, Rogaland, Agder og Vestfold og Telemark. I Møre og Romsdal jobber 43 prosent av kvinnelige- og 15 prosent mannlige lønnstakere deltid.

I Agder er i tillegg andelen kvinner som jobber deltid aller størst (47 prosent), men her er til gjengjeld også andelen menn som jobber deltid større (19 prosent) enn i for eksempel Møre og Romsdal.

Deltidsarbeid blant kvinner er minst utbredt i Oslo (27 prosent) og Viken (35 prosent). Også forskjellen mellom kvinner og menns deltidsarbeid er minst i Oslo, sammen med Troms og Finnmark.

En av forklaringene på at mange kvinner jobber deltid er mindre grad av yrkesspredning blant kvinner, sammenliknet med menn.

Kvinnedominerte yrker

Over en fjerdedel av alle kvinnelige lønnstakere jobber i de tre mest kvinnedominerte yrkene.

Særlig er helse- og omsorg er kvinnedominert, og deltidsarbeid er utbredt. Blant menn er det mye større variasjon i yrker.

I de tre mest mannsdominerte yrkene jobber 1 av 10 menn. Noen steder kan det regionale arbeidsmarkedet være særlig knyttet opp mot enkelte næringer, noe som kan gjøre at ulikhetene vedvarer.

Det må også tas høyde for at noen sysselsatte ønsker deltid. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen er et mindretall av deltidsansatte undersysselsatt, noe som kan tyde på at de fleste som jobber deltid ønsker det (Statistisk sentralbyrå, 2020)

Deltidsarbeid kan svekke arbeidstakerens rettigheter, og er en av de viktigste grunnene til at kvinner i gjennomsnitt tjener dårligere enn menn. Inntektsulikheter over tid fører til mindre økonomisk selvstendighet og dårligere pensjonsopptjening for fremtiden.

Reprodusere ulikheter i arbeidslivet

Store kjønnsforskjeller i utdanning bidrar til å reprodusere ulikheter i arbeidslivet.

Kvinnedominerte og mannsdominerte yrker krever ulik mengde utdanning og dette kan dermed være et bilde på at uønskede kjønnsstereotyper som kan hindre kvinner og menn i å velge utradisjonelt vedvarer.

Et kjennetegn ved utdanningsindikatoren er at det er større andel kvinner enn menn som har høyere utdanning.

Slik har det vært i alle norske fylker siden 2008. Et annet kjennetegn er at, i motsetning til nesten alle de øvrige 11 likestillingsindikatorene, har denne indikatoren økt siden 2008.

Dette indikerer at kjønnsforskjellene har blitt større. I 2008 hadde 24 prosent menn og 31 prosent kvinner høyere utdanning. I 2020 var dette forholdet henholdsvis 27 prosent for menn og 40 prosent for kvinner.

Minst forskjell i Oslo

I 2008 var det minst forskjell mellom menn og kvinners utdanningsnivå i Oslo, Akershus (-2019) og Buskerud (-2019), med under 2 prosentpoengs forskjell.

I 2020 er det fortsatt i Oslo og Viken kjønnsforskjellen i utdanningsnivå er minst, men allikevel er den mer enn tre ganger så stor som i 2008 (henholdsvis 6 og 8 prosentpoeng).

Det er størst kjønnsforskjell i andel med høyere utdanning i Troms og Finnmark (13 prosentpoeng).

Men også Møre og Romsdal, Nordland, Vestlandet og Innlandet ligger tett opptil.

I alle fylker har det vært en økning i andel, både kvinner og menn, med høyere utdanning, men økningen for menn har generelt sett vært mindre i forhold til kvinnene. Særlig i områdene der kjønnsforskjellen allerede var stor.