Arbeidstakere kan ikke lenger kreve å få jobbe hjemme
På pressekonferanse tirsdag kveld la regjeringen frem lettelser i tiltakene. Et av tiltakene som nå fjernes, er påbudet om hjemmekontor.
– Nå er det ikke lenger krav om å legge til rette for hjemmekontor, men det anbefales at arbeidsgivere selv vurderer hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass.
– Det betyr at arbeidsgiver ikke lenger kan begrunne fortsatt pålegg om hjemmekontor i regelverk fastsatt av myndighetene, men må begrunne det i hensynet til smittevern og drift, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken i en pressemelding.
Arbeidssted er regulert i arbeidsavtalen
Utgangspunktet er klart. Hvor arbeidet skal utføres reguleres gjennom arbeidsavtalen, og det å pålegge hjemmekontor er å endre arbeidstakers arbeidssted.
– I tillegg kommer den viktige faktoren at man ved hjemmekontor legger arbeidsplassen til et sted som ikke tilhører arbeidsgiveren, men faktisk arbeidstakeren.
– Det kan derfor ikke automatisk sammenlignes med endring av arbeidssted til en annen avdeling i virksomheten, som ofte vil kunne ligge innenfor styringsretten, sier Dystebakken.
Når det nå ikke lenger foreligger plikt til det etter forskriften, må det gjøres en grundig vurdering dersom hjemmekontor fortsatt skal pålegges.
Vanskelig å begrunne i smittevern
I pressemeldingen fra regjeringen heter det:
«Det blir ikke lenger et krav om å legge til rette for hjemmekontor. Det anbefales at arbeidsgivere selv vurderer hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass. Her må bedriftene også tenke på hvordan de kan unngå at alle blir syke samtidig»
– Det kan høres ut som noe nytt, men det er det ikke. Det er viktig å huske på at arbeidsgiver alltid har hatt ansvar for et forsvarlig arbeidsmiljø. De siste to årene har vi også lært at det innebærer å vurdere om det er behov for smittevernstiltak, og hjemmekontor har blitt vurdert som et smittevernstiltak i flere virksomheter også i perioder det ikke har vært påbudt.
– Hjemmekontor kan altså være et slikt tiltak, men det må vurderes konkret. Dersom arbeidsgiver skal kunne pålegge dette, bør også andre tiltak ha blitt vurdert som ikke tilstrekkelig først, i samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, sier Dystebakken.
Hun lister opp følgende punkter som viktige i vurderingen som må gjøres:
-
Hvilke andre tiltak er vurdert eller iverksatt?
-
Kontorområdets utforming og areal
-
Ventilasjon
-
Transport til/fra jobb
-
Fysiske møter/tilgang på møterom
-
Renhold
-
Kontakt med eksterne
-
Arbeidsmiljø og drift på den enkelte hjemmekontor
-
Individuelle behov/tilrettelegging (inkl. ansatte i risikogruppe)
Innenfor det enkelte punkt kan det også vurderes konkrete tiltak – som da kan bidra til å redusere risikoen for smitte på arbeidsplassen og forebygge sykefravær.
Vurdere og dokumentere
Simployers jurist minner om at rutiner og tiltak for å forebygge sykefravær også alltid har vært et krav.
– Når risiko for høyt sykefravær er varslet fra myndighetenes side, er dette en kjent risiko. Arbeidsgiver må vurdere hva som kan gjøres for å redusere risikoen så mye som mulig.
– Samtidig skal arbeidsgiver vurdere risikoen for drift. Arbeidsgiver må skaffe seg oversikt, og deretter vurdere hvilke tiltak det er behov for, for å sikre at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.
– Å iverksette tiltak for å forebygge sykefravær er også en plikt som allerede ligger i loven. I disse dager er disse tiltakene bedre kjent som smitteverntiltak, sier Dystebakken.
Kan ikke kreve å få jobbe hjemme
Når påbudet om hjemmekontor nå er tatt ut av forskriften, kan ikke lenger ansatte kreve å få jobbe hjemmefra.
– Ansatte kan ikke ensidig kreve å få jobbe hjemme, med mindre det foreligger særskilt tilretteleggingsbehov, for eksempel for arbeidstakere i risikogruppe.
– Arbeidsgiver må dokumentere og orientere om hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø når alle kommer tilbake på kontoret.
Dersom arbeidsgiver beslutter å fortsatt bruke hjemmekontor som et smitteverntiltak, må det inngås avtale med den enkelte ansatte.
– Hjemmekontorforskriften stiller krav om at det skal inngås en avtale. Arbeidsgiver er også tjent med dette, siden det skaper klarhet i arbeidsforholdet.
– Uavhengig av grunnlaget for hjemmekontor, så kan nok de færreste dette er aktuelt for lene seg på at hjemmekontorordningen nå er «sporadisk» eller «tilfeldig», sier Dystebakken.