Alkoholbruk koster arbeidslivet opptil 13 milliarder i året

Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet dyrt, fortalte Dagens Perspektiv i forrige uke. Bakgrunnen for saken var en ny rapport om samfunnskostnader ved alkoholbruk som Oslo Economics har utarbeidet for organisasjonene Actis, Blå Kors og Av-og-til.

Rapporten tar for seg både de totale kostnadene for samfunnet knyttet til alkoholbruk og tapene dette påfører arbeidslivet. Beregningene viser at arbeidslivet har et betydelig alkoholproblem.

Fire Beijing-OL i året

Dagens Perspektiv har nå foretatt et dypdykk i tallene i rapporten, og det er ikke småsummer det er snakk om.

Alkoholbruk kan totalt koste samfunnet opp mot 100 milliarder kroner i året, viser anslagene fra Oslo Economics.

– For å gi et bilde på hvor mye 100 milliarder kroner er, kan vi sammenlikne med Støre-regjeringens strømstøtte og gange den med ti. Det tilsvarer også prisen det ville kostet å arrangere årets vinter-OL i Beijing tre ganger i året, sier generalsekretær Ragnhild Kaski i Av-og-til i en pressemelding.

Ansatte med problematisk alkoholbruk kan også påføre arbeidsgiver kostnader gjennom negativ påvirkning på arbeidsmiljøet.

De anslåtte samfunnskostnadene er fordelt i fire grupper:

• Tapt helse og livskvalitet: mellom 68 og 77 milliarder
• Sykefravær og redusert produktivitet: mellom 10 og 13 milliarder
• Kostnader for helse- og omsorgstjenesten: mellom 1,4 og 7 milliarder
• Ressursbruk i andre sektorer: mellom 1,5 og 4 milliarder

Oslo Economics understreker at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene og at det kan være store mørketall.

Store tap i arbeidslivet

Mye av tapet arbeidslivet påføres som følge av alkoholbruk, er knyttet at arbeidstakere er borte fra jobb på grunn av sykefravær og uførhet. Tapet er også knyttet til redusert produktivitet ved at man er til stede på jobb, men er mindre produktiv enn man ville ha vært dersom man ikke hadde brukt alkohol.

Ansatte med problematisk alkoholbruk kan også påføre arbeidsgiver kostnader gjennom negativ påvirkning på arbeidsmiljøet, for eksempel på grunn av merarbeid og bekymring blant andre ansatte, påpeker Oslo Economics.

Arbeidsgivere kan dessuten få kostnader knyttet til oppfølging og eventuelt også oppsigelse, samt kostnader knyttet til økt risiko for skader og negative konsekvenser for virksomhetens omdømme.

De som drikker seg beruset ukentlig eller oftere, sto for om lag 40 prosent av det alkoholrelaterte sykefraværet.

Kostnader ved sykefravær: 2,9 milliarder

I en stor norsk spørreundersøkelse i 2015 oppga 1-2 prosent at de hadde vært borte en hel arbeidsdag som følge av alkoholbruk, mens 2 prosent svarte at de hadde vært borte deler av en arbeidsdag. Basert på de innsamlede dataene, ble det beregnet at om lag 1 prosent av totalfraværet og 3 prosent av korttidsfraværet er alkoholrelatert.

De som drikker seg beruset ukentlig eller oftere, sto for om lag 40 prosent av det alkoholrelaterte sykefraværet, til tross for at denne gruppen kun utgjorde 7 prosent av utvalget.

Basert på slike tall, anslår Oslo Economics at de samlede årlige kostnadene ved sykefravær forbundet med alkoholbruk ligger på 2,9 milliarder kroner.

Redusert produktivitet på jobb: 0,5-2,5 milliarder

Beregningene av kostnader knyttet til redusert produktivitet på jobb som følge av alkoholbruk tar utgangspunkt i en norsk studie der 11 prosent oppga at de har vært ineffektive på jobb det siste året på grunn av alkoholbruk dagen før.

Av disse sa 3 prosent at de nesten ikke hadde fått gjort noen ting, 20 prosent sa at de hadde fått gjort omtrent halvparten av det de pleide å gjøre, og 77 prosent svarte at de hadde gjort omtrent like mye som de pleide.

I gjennomsnitt anslår Oslo Economics at dette tilsvarer en reduksjon i produktivitet på om lag 20 prosent, hvis man antar at «ingen ting» er 10 prosent og «omtrent like mye som de pleier» er 90 prosent.

I Norge deltar om lag 2,8 millioner personer i arbeidslivet. Oslo Economics anslår at rundt 300.000 personer hvert år har mellom én og fem dager med lav produktivitet som følge av alkoholbruk dagen før, og at de i snitt mister et halvt dagsverk.

Det årlige produktivitetstapet på jobb knyttet til alkoholbruk vil da ligge et sted mellom 500 millioner og 2,5 milliarder kroner.

Høyt alkoholkonsum kan ha betydning for resultatene studenter oppnår, og også for om – eller hvor raskt – de gjennomfører studiene.

Tapt utdanning: 70-300 millioner

Alkoholbruk kan også ha konsekvenser for utdanning, og det kan i neste omgang ha økonomiske konsekvenser for arbeidslivet.

Høyt alkoholkonsum kan ha betydning for resultatene studenter oppnår, og også for om – eller hvor raskt – de gjennomfører studiene, påpeker Oslo Economics.

Den nye rapporten viser til en undersøkelse som forteller at rundt 14 prosent av studentene drikker to ganger i uka eller mer, og at 30 prosent av studentene regnes å ha en risikofylt alkoholbruk.

Basert på anslag om at mellom en halv og to prosent av studentene får et halvt års forsinkelse i utdanningen på grunn av alkoholbruk, anslår Oslo Economics at det økonomiske tapet for arbeidslivet vil ligge på mellom 74 og 300 millioner kroner i året.

Familie og venner til personer som drikker alkohol, kan også få redusert arbeidskapasitet som følge av andres alkoholbruk.

Tapt arbeid for pårørende: 0,5-1 milliard

Familie og venner til personer som drikker alkohol, kan også få redusert arbeidskapasitet som følge av andres alkoholbruk. Som for dem som selv har redusert produktivitet på grunn av alkoholbruk, kan produksjonstapet hos familie og venner oppstå både som følge av redusert produktivitet på jobb og i form av fravær fra jobb.

Dette kan for eksempel skyldes bekymring og uro, eller oppfølging av den som drikker.

Oslo Economics anslår at 100.000 pårørende i løpet av et år har redusert produktivitet på jobb som følge av andres alkoholbruk, og at de mister mellom halvannen og tre arbeidsdager som følge av dette.

Basert på disse tallene anslås produksjonstapet hos pårørende på grunn av alkoholbruk til å utgjøre mellom en halv og én milliard kroner i året.

Tap som følge av for tidlig død: 6,5 milliarder

Det største alkoholrelaterte tapet for arbeidslivet skyldes at alkoholbruken fører til at folk dør tidligere enn de ellers ville gjort. Når yrkesaktive personer dør, går samfunnet glipp av produksjon som ellers ville ha funnet sted.

Folkehelseinstituttet har beregnet at mer enn 30.000 gode leveår går tapt i løpet av et år ved for tidlig død som følge av alkohol. Dette innebærer et produksjonstap på 6,5 milliarder kroner, ifølge anslagene fra Oslo Economics.

Når man summerer postene ovenfor, kommer man opp i et samlet tap for arbeidslivet på grunn av alkoholbruk på mellom 10 og 13 milliarder kroner i året.