Foto

Kunnskapsminister Tonje Brenna sier økt lærertetthet gjør at lærerne opplever at de har mer tid til hver elev. Ved høstens skolestart hilste hun på årets førsteklassinger ved Vahl skole i Oslo. Arkivfoto: Ole Berg-Rusten / NTB

2.500 flere lærerårsverk på fire år

Publisert: 3. november 2022 kl 09.43
Oppdatert: 3. november 2022 kl 09.43

­Normen, som begrenser hvor mange elever det skal være per lærer, ble innført for fire år siden. En evaluering utført av NIFU for Kunnskapsdepartementet viser at 88 prosent av de offentlige barne- og ungdomsskolene oppfyller normen. Siden den ble innført er det også blitt færre elver per lærer i ordinær undervisning, særlig i de fire nederste klassetrinnene, skriver departementet i en pressemelding.

– Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev. Lærerne opplever at høyere lærertetthet gir dem mer tid til hver elev, og mer rom for tilpasset opplæring. Flere lærere er også nøkkelen til mer praktisk læring og tidligere innsats i skolen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Normen har ikke ført til en økt andel av lærere uten læreutdanning. Det har heller ikke ført til at det er blitt færre andre yrkesgrupper i skolen eller at distriktene har mistet lærer til byene. Det er spesielt de store skolene i tette befolkede områder som sliter med å oppfylle normen, men mange av dem som ikke oppfyller den, klarer det nesten.

Evalueringen viser også at lærernormen ikke ser ut til å ha påvirket elevenes prestasjoner på nasjonale prøver.

Ifølge normen skal det i gjennomsnitt ikke være flere enn 15 elever per lærer i 1. til 4. klassetrinn. Fra 5. til 10. klasse kan det være opptil 20 elever per lærer.

Saken fortsetter under annonsen