1 av 5 vet ikke hvem som er bærekraftsansvarlig | – Næringslivet har et reaktivt tankesett når det kommer til bærekraft

Det globale programvareselskapet IFS, offentliggjør nå en global forskningsrapport i samarbeid med med analyseselskapet Omdia, som ser på bedrifters holdninger til bærekraft og sirkulær økonomi.

Undersøkelsen består av et bredt spekter av respondenter med beslutningsansvar som jobber for produksjonbedrifter i Nord-Amerika, Europa og Norden.

Her kommer det blant annet frem at to av ti selskaper oppgir regulatoriske krav og insentiver som viktigste driver for bærekraft, men at få vet hvem som har ansvaret internt. Utdatert infrastruktur er også med på å forsinke bærekraftsarbeidet.

– Ikke grønnvasking

Foto

Per Arne Flatebø, Nordisk Konsulentsjef i IFS. Foto: IFS

– Betyr disse funnene at næringslivet ikke er veldig «på» når det gjelder det grønne skiftet og at det foregår mye grønnvasking der ute?

– Jeg tror dette handler om at skifte til grønt nettopp har startet, og at alle aktører vil være med på dette - men at det er uavklart hvordan, med tanke på at 21 prosent av respondentene sier at ansvaret er uavklart. Det betyr at alle må finne sin rolle i og utenfor egen organisasjon.

– Det er ikke grønnvasking, men prøving og feiling, og en start på reisen mot det grønne skiftet, der næringslivet også må finne sin rolle. Dette betyr endring i tjenester, produkter og service. Kanskje det som i dag kan se ut som grønnvasking for en bedrift, er morgendagens hovedprodukt? Det er det som er det grønne skiftet, sier Per Arne Flatebø, Nordisk Konsulentsjef i IFS.

Undersøkelsen vi ser at 18 prosent oppgir regulatoriske krav og insentiver som viktigste driver for bærekraftsinitiativer og at 15 prosent oppgir forretningsrisiko som viktigste driver for det grønne skiftet.

15 prosent oppgir økonomiske insentiver og skattereduksjoner og 21 prosent oppgir uavklart ansvar internt som den største hindringene for å investere i bærekraft

– De relativt lave tallene for drivere for bærekraftsinitiativer avslører et reaktivt tankesett i næringslivet når det kommer til bærekraft, sier Flatebø.

Dempe effekten på miljøet

Når det gjelder status på gjennomføring, oppgir så mange at de har:

• 43 prosent av respondentene sier de har implementert avfalls- og vannbehandlingsprosesser

• 40 prosent refererte til sporing/reduksjon av karbonutslipp på tvers av forsyningskjedeoperasjoner

• 38 prosent har startet sporing/reduksjon av karbonutslipp for interne operasjoner

– Med dagens akselerasjon i klimaendringer er det stort behov for å dempe effekten på miljøet gjennom å kutte utslipp og redusere industrielt energiforbruk.

– Bærekraft øker på prioriteringslisten til selskap verden over, både på grunn av eksternt press fra kunder, men også statlige regulatoriske krav. I tillegg har pandemien vært en katalysator for å øke fokus på bærekraft, sier Flatebø.

Viktige fordeler

Den sirkulære økonomien vokser som fokus blant produsentene, med 12 prosent som sier at det er et bedriftsfokus og allerede igangsatt

80 prosent av de spurte er enten i ferd med å starte opp sirkulære økonomiinitiativer; som å ha ferdigstilt sirkulære økonomimål og i ferd med å distribuere dem, eller i ferd med å definere mål rundt sirkulærøkonomi.

Fremdriften på sirkulærøkonomi er kommet lengst i Nord-Amerika, (der 18 prosent sier at det er et bedriftsfokus og allerede utplassert) enn i Europa (7 prosent)

De viktigste fordelene en sirkulær økonomimodell vil gi en organisasjon blir definert som:

• Støtte bærekraftig strategi (med 78% rangering i topp fem)

• Øke kundeengasjementet (74%)

• Forbedre miljøvernet (74%) 

45 prosent av respondentene sier kjernen i sirkulærøkonomi vil si å forbedre miljøytelsen gjennom innsatsreduksjon og avfallseliminering i hele leverandørkjeden