1 av 3 ikke har fått dekket noen løpende kostnader på hjemmekontoret

En undersøkelse gjennomført av Respons på vegne av Akademikerne viser at så mange som 1 av 3 ikke har fått dekket noen løpende kostnader på hjemmekontoret i det hele tatt.

Forskjellene er store mellom offentlig og privat sektor, viser funnene.

I dag er arbeidstakerne prisgitt arbeidsgiverens goodwill for å få dekket nødvendige utgifter man har for å få jobben gjort, sånn vil det fortsette å være fordi regjeringen har valgt å ikke legge dette inn i den nye forskriften som kom i dag.

– Vi er overrasket over at regjeringen følger i Solberg-regjeringens fotspor og lar være å ta tak i reglene for dekning av arbeidsutstyr på hjemmekontor.

– Regelverket er viktig fordi trolig flere hundre tusen arbeidstakere vil jobbe helt eller delvis hjemmefra også etter koronakrisen, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Verst i offentlig sektor

Akademikernes nyeste undersøkelse viser at det fortsatt er så mange som hver tredje arbeidstaker som ikke får noe som helst dekket – selv etter to år med helt eller delvis pålagt hjemmekontor. Verst er det i offentlig sektor der over halvparten ikke har fått noe dekket.

– Hjemmekontor skal ikke være et tapsprosjekt for de ansatte, de må få dekket det som er nødvendig for å få jobben gjort, sier Lyngsnes Randeberg.

Hun mener det er bra at regjeringen har fått på plass en revidert hjemmekontorforskrift.

Regelverk var nesten 20 år gammelt og overmodent for oppdatering.

– Et flertall høyt utdannede trives med hjemmekontor. De ønsker en kombinasjon også etter krisen. Så mange som 8 av 10 ønsker å kunne jobbe minst en helt dag i uken fra hjemmekontoret, forutsatt at det skjer frivillig og ikke er ensidig pålagt.

Frykter yrkesskader

Akademikerne mener det ikke holder å oppdatere bare hjemmekontorforskriften, også andre regler som berører hjemmekontor og annet fjernarbeid må oppdateres.

Blant annet opplever mange usikkerhet om man er yrkesskadedekket ved hjemmekontor og annet fjernarbeid, og lovpresiseringer her må nå på plass.

– I tillegg er det på høy tid å få gjort skattereglene mer arbeidsstedsnøytrale. Derfor er det behov for en mer helhetlig regelgjennomgang slik at nødvendige endringer gjøres i relevant lovverk. Dette har vi påpekt siden pandemien begynnelse. Det haster med å sette i gang arbeidet, sier hun.

Selv om det er behov for å få mer kunnskap om hjemmearbeid etter pandemien, mener Akademikerne-lederen at det er ingen grunn til å vente med å igangsette arbeidet med å få reglene om yrkesskade og skatt oppdatert.

– Vi kan ikke vente fire år til med dette.