Vil rekruttere flere kvinner og norske borgere til doktorgrad

Stillingsstrukturen og karriereutvikling i akademia har vært en het potet denne våren.

Vedvarende høy bruk av midlertidige stillinger, usikre karriereveier for unge forskere og utfordringer med kjønnsbalanse og mangfold i forskerstillinger, gjør det nødvendig å diskutere stillingsstruktur, karriereveier og rekruttering.

Et av flere dokumenter som er lagt frem om saken dette halvåret, er Kunnskapsdepartementet (KD) sin strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, som spesielt skal bidra til en tydelig, overordnet politikk for doktorgradskandidater og postdoktorer.

Menn og utlendinger søker

KDs strategi beskriver flere ulike utfordringer for rekruttering og karriereutvikling i dagens akademia.

Den peker for eksempel på at skeive rekrutteringsmønster inn i doktorgrads- og postdoktorstillinger krever nye tiltak.

I dag er bare omtrent 30 prosent av søkerne til slike stillinger kvinner, selv om dette varierer mellom fag. Men selv på de fagområda hvor kvinner er i flertall i disse stillingene, er de i mindretall mellom søkerne. Ubalansen blir utjevnet ut i ansettelsesprosessene.

Minst like påfallende er at nær 80 prosent av søkerne til slike stillinger søker fra utlandet.

KD ønsker seg flere søkere som kommer fra det norske utdanningssystemet. Ikke minst er etterkommere av innvandrere underrepresenterte i forskerutdanning, mens de er godt representerte i studentmassen.

Mellom tiltakene nevner strategien at institusjonene må arbeide for å øke interessen hos studenter ved norske UH-institusjoner for å ta forskerutdanning. Spørsmålet er hvordan det skal skje når utfordringene varierer så sterkt mellom fagfelt og institusjoner.

Må starte tidlig

– Ser vi på overgangen fra student til doktorgrad i teknologifag, har statistikken vist at det er litt større sjanse for at jenter enn gutter gjør den overgangen.

– Det høres kanskje positivt ut, men fordi det er så ekstremt få jenter som studerer teknologifag i utgangspunktet, er det egentlig for sent å sette inn tiltak når de er studenter, seier Hilde G. Corneliussen.

Hun er forsker ved Vestlandsforsking og studerer problemstillinger knyttet til kjønn og teknologi.