ETTERSPURT: – Som bedrift leverer vi varer og tjenester som er etterspurt, sier daglig leder Ingunn Rogstad i VIA Færder. Bildet viser Astrid Mathisen og Tuva Marie Flått-Bjørnstad i ferd med å lage mat til en bestilling til et næringslivsmøte.
Breakfast
– Vi gir flere unge mulighet til å få fagopplæring
Lærekandidatordningen er en viktig inngangsport til arbeidslivet. Men ved å lage separate ordninger i regi av arbeid- og inkluderingsbedrifter risikerer man i stedet at det blir et hurtigspor ut av arbeidslivet, advarer Annlaug Bragdø og May Helen Austad i en kronikk på Velferd.no.
Kritikken fra Bragdø og Austad er forfeilet, mener daglig leder Ingunn Rogstad i arbeid- og inkluderingsbedriften VIA Færder og daglig leder i Inger Marie Moi i opplæringskontoret OK Kompetanse Agder.
– Vår målgruppe er elevgruppen som ikke får tilbud om yrkesrettet opplæring i ordinær bedrift, selv etter at skolene har forsøkt dette. Vi gir tilbud om tilrettelagt lærekandidatløp til en gruppe ungdommer som ellers ikke ville fått mulighet til fagopplæring. Vår målgruppe har en varig nedsatt funksjonsevne hvor målsetningen er et kompetansebevis og et varig tilrettelagt arbeid, sier Rogstad.
– Mange får en tilknytning til arbeidslivet som de eller ikke hadde fått, poengterer Inger Marie Moi.
Alternativt utdanningsløp
Lærekandidatordningen er et alternativt utdanningsløp for dem som kan ha vanskeligheter med å fullføre et fag- eller svennebrev. Ved slutten av kontraktstiden får lærekandidatene et kompetansebevis ved å gå opp til en kompetanseprøve som er mindre omfattende enn en fag-/svenneprøve.
«For elever som sliter er det kjempeviktig å få denne muligheten til å bli en del av arbeidslivet på lik linje med alle andre», fastslår Annlaug Bragdø og May Helen Austad i kronikken på Velferd.no.
De er imidlertid kritiske til den rollen arbeid- og inkluderingsbransjen spiller i forvaltningen av ordningen.
Lærekandidater kan inngå en opplæringskontrakt med en lærebedrift, men mange formidles gjennom opplæringskontorer drevet av arbeid- og inkluderingsbedrifter.
«Trenger vi virkelig egne, segregerte ordninger når det allerede finnes et ordinært tilbud som alle kan nyttiggjøre seg av?» spør de.
ORGANISATORISK UTFORDRING: – Arbeid- og inkluderingsbedriftene sitter med kompetanse på oppfølging, men det er en organisatorisk utfordring ved at man lager segregerte ordninger for denne gruppen, mener Annlaug Bragdø. (Foto: Privat)
Inkluderingskompetanse
Bragdø og Austad har begge jobbet lenge med unge som står utenfor skole og arbeid, blant annet gjennom Lindesneslosen, en satsing rettet mot unge basert Supported Employment-metodikken. Det er en metodikk der samarbeid med arbeidsgivere og utprøving i ordinært arbeidsliv står sentralt.
– Alle snakker om at man ikke skal lage segregerte ordninger, men likevel er det det man har gjort på dette området. Jeg tror noe av forklaringen ligger i at fylkeskommunene opplever at de har lite inkluderingskompetanse når det gjelder unge med spesielle behov, sier Bragdø til Velferd.no.
– Viser ikke det at det er behov arbeid- og inkluderingsbedriftenes kompetanse når det gjelder denne gruppen?
– Arbeid- og inkluderingsbedriftene sitter med kompetanse på oppfølging, men det er en organisatorisk utfordring ved at man lager segregerte ordninger for denne gruppen. Det blir lite valgmuligheter og gis lite informasjon både til lærere, ungdom og foresatte om andre muligheter, svarer Bragdø.
Forskning viser at det å komme i lønnsposisjon, å motta lønn, er det viktigste for å få fast ansettelse senere.
Oppblomstring av opplæringskontorer i regi av arbeid- og inkluderingsbedrifter som har ansvar for oppfølging av lærekandidater, kan for en del elever bli en vei bort fra det ordinære arbeidslivet, advarer hun.
Bragdø begrunner dette blant annet med at lærekandidatene ansettes i arbeid- og inkluderingsbedriftene og ikke mottar vanlig lønn, men bare en lav godtgjørelse som for en del ungdommer kan bety en tidlig relasjon til Nav.
Mens lærekandidater som har kontrakt med ordinære bedrifter, får en vanlig lærekandidatlønn, gjelder det ikke lærekandidater som går gjennom arbeid- og inkluderingsbedrifter. Lønnen blir utbetalt av vekstbedriften i form av en bonuslønn/motivasjonslønn som ligger på litt over 20 kroner. Resten av tilskuddet fra fylket går til arbeid- og inkluderingsbedriften.
Les også: Trenger vi segregerte ordninger for lærekandidater?
Bragdø mener lærekandidatene bør ansettes i bedriftene der de jobber, og at de bør få vanlig lærekandidatlønn.
– Så kan bedriftene få tilskudd dersom det er behov for det. Det finnes andre ordninger med tilskudd til unge med spesielle behov, sier hun.
– Forskning viser at det å komme i lønnsposisjon, å motta lønn, er det viktigste for å få fast ansettelse senere, poengterer Bragdø.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
ORDENTLIG ARBEID: – Våre tilbud om tilrettelagte arbeidsplasser er ordentlig arbeid. Som bedrift leverer vi varer og tjenester som er etterspurt, sier daglig leder Ingunn Rogstad i VIA Færder. (Foto: Privat)
Forfeilet kritikk
Daglig leder Ingunn Rogstad i arbeid- og inkluderingsbedriften VIA Færder mener Bragdø og Austad bommer med sin kritikk av arbeid- og inkluderingsbedriftenes rolle i oppfølgingen av lærekandidater.
Hun mener kronikken fra Bragdø og Austad avdekker en manglende forståelse for at det blant lærekandidatene er personer med ulike behov.
– Det kan se ut til at kronikkforfatterne ikke er orientert om at vi har ulike kategorier lærekandidater. Den ene gruppen er de som kan få opplæring i ordinære bedrifter, og den andre er de som trenger ekstra tilrettelegging og oppfølging for å gjennomføre et slikt utdanningsløp. Disse ungdommene er søkt inn til opplæring i mindre grupper på videregående fra ungdomsskolen, sier hun.
– Lærekandidater som får en opplæringsplass i en vekst-/arbeid- og inkluderingsbedrift, vil ha et oppfølgingsbehov og lavere produksjonsevne som gjør at det ordinære arbeidslivet ikke har kapasitet til å ansette disse. Det er derfor ikke et alternativ at de får læreplass i det ordinære arbeidsliv, slik kronikkforfatterne hevder. Men ungdommene får gjennom denne lærekandidatordningen kompetanseheving til sitt arbeidsliv, påpeker Rogstad.
Bonuslønnen er tariffestet og er for lærekandidater som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet
Dette er også forklaringen på at lærekandidatene ikke får en ordinær lærekandidatlønn, men en bonuslønn som for tiden er på 23,10 kroner i timen.
– Dette er samme lønn som våre arbeidstakere i tilrettelagt arbeid (VTA) har som begynnerlønn, sier Rogstad.
Les også: – Vi trenger opplæringskontor med særlig kompetanse på lærekandidater
Ingen lukrativ business
Den daglige lederen i VIA Færder avviser antydningene om at de driver med sosial dumping.
– Bonuslønnen er tariffestet og er for lærekandidater som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet. Verdiskapningen til lærekandidatene vil ikke kunne dekke inn lønn som for en ordinær lærekandidat. Tilskuddene som følger med ungdommene, skal dekke alle kostnader knyttet til opplæringen, i tråd med opplæringsloven med forskrifter. Arbeid- og inkluderingsbedriftene ville derfor ikke hatt økonomi til å kunne gi tilbud om en opplæringsplass, og tilbudet til denne marginale gruppen vil forsvinne.
Hun avviser også antydningen fra Bragdø og Austad om at ordningen er en lukrativ business.
– VIA Færder er eid av Færder kommune, og vi tar ikke ut utbytte. Formålet til VIA Færder og andre vekst- og arbeid- og inkluderingsbedrifter har aldri vært å drive lukrativ business, men å utvikle gode arbeidsrettede tilbud til personer som ikke får mulighet gjennom de ordinære kanalene. Vårt lærekandidattilbud er derfor tydelig avgrenset både av fylkeskommunen og gjennom tariffavtalen.
Rogstad understreker at VIA Færder har ryddige avtaleforhold med lærekandidatene.
– Vi har et ordinært ansettelsesforhold for våre lærekandidater. Det vil si at alle har arbeidskontrakt og lønnsavtale. De har de samme rettigheter og plikter, samt sosiale tilbud som øvrige arbeidstakere i tilrettelagt arbeid har, fastslår hun.
Hadde vi etablert disse tilbudene i dag, ville man kanskje kalt dette sosialt entreprenørskap.
Ikke «et gufs fra fortiden»
Rogstad reagerer på at kronikkforfatterne omtaler tilbudet i regi av arbeid- og inkluderingsbedriftene som «et gufs fra fortiden».
– Våre tilbud om tilrettelagte arbeidsplasser er ordentlig arbeid. Som bedrift leverer vi varer og tjenester som er etterspurt. Dessuten har veldig mange sin arbeidsdag eksternt enten i ordinære bedrifter eller man utfører kommunale oppgaver som vedlikehold av uteareal. Vi har som målsetting å bistå de som har mulighet og ønsker til å orientere seg mot ordinært arbeidsliv, sier hun.
– Hadde vi etablert disse tilbudene i dag, ville man kanskje kalt dette sosialt entreprenørskap. Kjernen i vårt tilbud er at det uansett skal skreddersys den enkeltes behov og muligheter, enten man er lærekandidat eller VTA-deltaker.
To tanker i hodet
Rogstad synes det er bra at Bragdø og Austad har gode erfaringer med Supported Employment-metodikken i ordinære lærekandidatløp.
– Det viser nettopp at dette er en god ordning for mange ungdommer. Den bør brukes i enda større grad over hele landet, fordi det bidrar til å gi den enkelte formalisert kompetanse, og dermed styrke muligheten i arbeidslivet. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Hvis man ikke samtidig har et tilbud om tilrettelagt lærekandidatløp vil det være en gruppe ungdommer som aldri får mulighet til fagopplæring.
Det er ikke noen konkurranse med ordinære opplæringskontorer, understreker Rogstad:
– Vi opplever at de øvrige opplæringskontorene har hilst oss velkommen, helt siden opplæringskontoret knyttet til denne målgruppen ble etablert i Vestfold i 2012. Tilbudet er nå videreført i det nye Vestfold og Telemark fylke, sier hun.
MANGFOLDIG GRUPPE: Den totale gruppen av ungdommer som kan bli lærekandidater er så mangfoldig at alle ikke vil kunne nyttiggjøre seg av det samme tilbudet, påpeker Inger Marie Moi i OK Kompetanse Agder. (Foto: Privat)
Et alternativ
Også daglig leder Inger Marie Moi i opplæringskontoret OK Kompetanse Agder mener Bragdø og Austad bommer med kritikken de kommer med i sin kronikk.
I et svarinnlegg på Velferd.no påpeker hun, i likhet med Rogstad, at lærekandidatene som får læreplass gjennom arbeid- og inkluderingsbedriftene, er personer som ikke vil kunne gå inn i et ordinært lærekandidatløp.
«Ungdom som blir tilbudt å bli lærekandidat i en arbeid- og inkluderingsbedrift, har et oppfølgingsbehov som er mer omfattende enn det ordinære arbeidslivet ser seg i stand til å imøtekomme», skriver Moi i sitt svarinnlegg.
Hvis man bare hadde basert seg på det ordinære arbeidslivet ville disse ungdommene stå uten mulighet til å bli lærekandidat, påpeker hun.
Likeverdig tilbud
OK Kompetanse Agder ble etablert i 2018, med utgangspunkt i at fylkeskommunen så behov for et supplement i lærekandidatordningen. Mange fikk ikke den oppfølgingen de hadde behov for, og gikk ut i ingenting etter skolen.
– Vi samarbeider med skolene, og det er fylkeskommunen som henvender seg til oss med kandidater de mener passer hos oss, sier Moi.
OK Kompetanse Agder eies av seks arbeid- og inkluderingsbedrifter som til sammen dekker hele Agder.
– Ved at flere arbeid- og inkluderingsbedrifter har gått sammen kan vi gi et likeverdig tilbud i hele fylket. OK Kompetanse Agder tar et faglig ansvar for oppfølgingen av lærekandidatene, sier Moi.
– Lærekandidatene har ofte begrenset yrkesfaglig kompetanse og har behov for skreddersydd og individuelt tilpasset oppfølging. Når de er knyttet til OK Kompetanse Agder blir de fulgt opp av en veileder som skal sikre at lærekandidaten får to år med tilpasset og tilrettelagt opplæring, sier hun.
Mange får en tilknytning til arbeidslivet som de eller ikke hadde fått.
Opparbeider tilknytning til arbeidslivet
Moi forklarer at tilskuddet fra fylkeskommunen fordeles mellom opplæringskontoret og arbeid- og inkluderingsbedriften/lærebedriften. Av den delen som arbeid- og inkluderingsbedriften sitter igjen med, dekkes lønnsutgifter til lærekandidaten, samt kostnader knyttet til veileder, intern arbeidspraksis med mere.
Økonomisk gevinst er ikke noe mål for denne virksomheten, understreker hun.
– Vi eies av arbeid- og inkluderingsbedrifter som har kommuner og fylkeskommunen som de største eierne, og som ikke har lov til å ta ut utbytte.
OK Kompetanse Agder bidrar til å gi lærekandidater muligheter til å bidra i samfunnet, fastslår Moi.
– Opprettelsen av OK Kompetanse Agder har gjort at langt flere ungdommer enn før har fått god oppfølging i læretiden. De er stolte over å få dokumentert en kompetanse, og mange får en tilknytning til arbeidslivet som de eller ikke hadde fått. Alternativet for lærekandidatene i OK Kompetanse Agder ville vært et år til på skolen, noe som ikke ville gitt inntekter og heller ikke opparbeidet en tilknytning til arbeidslivet.
