Utfordrende omlegging til digital oppfølging

Da koronapandemien kom til Norge ble det nødvendig med store endringer i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak.

Arbeids- og inkluderingsbedriftene fikk på kort varsel beskjed om å gå over fra den normale situasjonen, der deltakerne følges tett og tilbringer mye tid fysisk til stede enten i arbeids- og inkluderingsbedriften eller i praksis hos eksterne bedrifter, til at alle deltakerne skulle følges opp digitalt.

Overgangen til digital oppfølging gikk bra, omstendighetene tatt i betraktning, viser en studie fra forskningsstiftelsen Fafo. Men for noen grupper var overgangen vanskelig, og ansatte i arbeids- og inkluderingsbedrifter frykter at koronapandemien kan bidra til økt ulikhet.

«Hvordan arbeidsledigheten blant personer i sårbare grupper blir håndtert etter pandemien, vil være den virkelig store testen på hvor godt man lyktes med arbeidsmarkedspolitikken under og etter koronapandemien», skriver Fafo-forskerne Jon Helgheim Holte og Anne Hege Strand, som står bak studien.

Arbeidsforberedende trening

Fafo-studien tar for seg gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) i den første tiden etter at Norge ble stengt ned i mars i fjor. AFT er Navs største arbeidsmarkedstiltak, målt i kroner. Tiltaket er beregnet på personer som står langt fra arbeidslivet, og gjennomføres av forhåndsgodkjente arbeids- og inkluderingsbedrifter.

Studien bygger på intervjuer med veiledere og ledere og noen brukere i ulike AFT-tiltak. De som er intervjuet, representerer syv arbeids- og inkluderingsbedrifter fra ulike deler av landet.

Intervjuene ble i all hovedsak gjennomført i juni i fjor, om lag tre måneder etter at store deler av Norge ble stengt ned.

Digitale verktøy

Arbeids- og inkluderingsbedriftene kom raskt i gang med å ta i bruk ulike digitale verktøy for å følge opp deltakere under den første fasen av koronaperioden.

Veilederne har kommunisert med deltakerne via forskjellige digitale kommunikasjonskanaler, som videosamtale på Teams, Skype, Zoom, FaceTime, WhatsApp, via e-post, Messenger, Facebook og telefon.

Ingen har opplevd at deltakere har falt ut av tiltaket som en konsekvens av overgangen til digital oppfølging.

De ansatte i arbeids- og inkluderingsbedriftene er samstemte om at det har skjedd en massiv endring på dette området. Det handler ikke om at bruken av digitale verktøy representerer noe helt nytt. De fleste verktøyene var tilgjengelige tidligere. Det nye er at de digitale verktøyene har blitt brukt i mye større grad, og at de brukes på en annen måte.

Ingen falt ut

De fleste deltakerne fikk gjennomført planlagte aktiviteter, og ingen av brukerne i AFT falt ut av tiltaket som følge av overgangen til digital oppfølging, viser studien. Noen klarte å skaffe seg praksisplasser, og noen fikk seg også fast jobb under koronapandemiens første fase.

Noen deltakere har ikke behersket bruken av digitale kommunikasjonskanaler eller andre digitale verktøy.

De som er intervjuet, forteller at omleggingen til digital oppfølging av deltakere skjedde veldig brått, med lite tid til planlegging og forberedelse. Likevel opplevde de at overgangen til digital oppfølging fungerte bra for mange av deltakerne, ved at de har gjennomført avtalte aktiviteter.

Flere av deltakerne har dessuten satt pris på muligheten til å kunne delta hjemmefra, framfor for å måtte møte opp fysisk.

Ingen har opplevd at deltakere har falt ut av tiltaket som en konsekvens av overgangen til digital oppfølging.

Manglende kompetanse og utstyr

Samtidig som de sier at overgangen til digital oppfølging har fungert bra, påpeker mange at omleggingen har sine skyggesider.

Noen deltakere har ikke behersket bruken av digitale kommunikasjonskanaler eller andre digitale verktøy. Noen har heller ikke hatt tilgang til nødvendige digitale hjelpemidler. Særlig blant dem som har dårlig økonomi og utfordringer med rus, er det enkelte som ikke har hatt stabil tilgang til pc og internett.

Enkelte arbeids- og inkluderingsbedrifter har tilbudt låne-pc til deltakere som mangler det, men som regel har deltakerne fått ansvar for å skaffe dette på egen hånd, eller så har de funnet fram til alternative løsninger, ifølge Fafo-studien.

For noen har tilgangen til digitale tilbud blitt begrenset som følge av språk- og kommunikasjonsbarrierer. Særlig gjelder dette for deltakere med svake ferdigheter i norsk og for syns- og hørselshemmede.

Sosial angst

Arbeids- og inkluderingsbedriftene jobber i hovedsak med å få deltakerne over i jobber som krever fysisk oppmøte til faste tidspunkt. Sett i lys av dette, påpeker flere at mer isolasjon neppe er den beste arbeidsforberedende aktiviteten for målgruppen. Det gjelder særlig for dem som sliter med sosial angst, noe som er tilfelle for mange deltakere på arbeidsforberedende trening.

Flere av dem som er intervjuet i studien, forteller at enkelte deltakere har trukket seg enda lenger tilbake under koronaperioden, og at det kan ha negative konsekvenser for deres utsikter til å komme over i jobb senere.

Ansatte i arbeids- og inkluderingsbedriftene har opplevd deltakere som har det de kaller «kameraskrekk». Flere har erfart at deltakere med sosial angst verken liker å se seg selv på skjerm eller bli sett på skjerm.

Flere forteller at de har hatt hyppigere kontakt med deltakerne i koronaperioden enn tidligere. 

Positive erfaringer

Veiledere på AFT-tiltaket forteller også om positive erfaringer etter koronautbruddet.

Flere forteller at de har hatt hyppigere kontakt med deltakerne i koronaperioden enn tidligere. En veileder forteller for eksempel at hun har utvekslet SMS daglig med en deltaker.

– Jeg syns jeg og flere av mine kollegaer har vært tettere på med det digitale. Vi har lagt en tettere plan for hver deltaker, og det blir mer strukturert. Vi har blitt flinkere til å fange opp de som har falt fra med en digital hverdag, sier en veileder Fafo-forskerne har intervjuet.

Noen forteller at de i løpet av denne perioden raskere har avdekket hvilke deltakere som mangler grunnleggende digitale ferdigheter, for eksempel bruk av e-post og SMS. Dette er noe de tidligere ganske enkelt har antatt at alle behersker.

Konsekvenser for jobbmuligheter

Medarbeiderne i arbeids- og inkluderingsbedriftene som forskerne har intervjuet, er bedt om å vurdere hvordan koronautbruddet har påvirket deltakernes muligheter på arbeidsmarkedet. Spørsmålet ble stilt i juni i fjor, i en situasjon der arbeidsledigheten hadde økt kraftig.

Alle som ble intervjuet, opplevde at arbeidsmarkedssituasjonen for deltakerne i AFT-tiltaket var blitt vanskeligere som følge av smitteverntiltakene som var innført.

Når arbeidsledigheten stiger, vokser køen, og veien inn til arbeid blir enda lengre for dem som i utgangspunktet sto langt fra arbeidsmarkedet.

Men selv om arbeidsmarkedssituasjonen har blitt vanskeligere generelt, er det flere som trekker fram at det er variasjon mellom ulike bransjer, og at noen bransjer har fått et oppsving under koronaperioden.

Ikke overraskende trekkes reiseliv fram som eksempel på en bransje som sliter, mens matvarebransjen trekkes fram som en vinner.

Hjemmekontor kan bli gjemmekontor

Veilederne og markedskontaktene i arbeids- og inkluderingsbedriftene er spurt om de tror at overgangen til et mer digitalt arbeidsliv vil kunne åpne noen nye dører for deltakerne i AFT-tiltaket. Kan det for eksempel tenkes at unge med sosial angst og som behersker digitale verktøy, slik mange har vist under koronaperioden, vil kunne fungere bra i en jobb som i stor grad kan utføres hjemmefra?

Blant dem forskerne har intervjuet, er det bred enighet om at svaret på dette spørsmålet er nei.

I verste fall vil digitaliseringen forsterke de forskjellene som allerede finnes i arbeidsmarkedet.

Flere peker på at de nye «hjemmekontorjobbene» i all hovedsak er forbeholdt arbeidstakere med høyere utdanning og at få av AFT-deltakerne har tilstrekkelig kompetanse for å kvalifisere til disse jobbene.

Noen mener dessuten at deltakerne trenger tydelige rammer. For mange AFT-deltakere er hovedutfordringen at de sliter med å etablere struktur og rutiner i dagliglivet, samtidig som de sliter med motivasjon. Hvis de gis mulighet til å jobbe hjemmefra, kanskje uten tydelige tidsrammer, uttrykker flere bekymring for at deltakerne ikke vil være i stand til å ivareta dette ansvaret.

En av dem forskerne intervjuet, uttrykte bekymring for at dette for mange ville resultere i «gjemmekontor» og ikke «hjemmekontor».

Kan forsterke forskjeller

Selv om overgangen til digital oppfølging ser ut til å ha gått rimelig bra, uttrykker Fafo-forskerne en viss bekymring for framtiden for målgruppen for AFT-tiltaket.

Den digitale omleggingen i arbeidslivet som følger av koronapandemien vil høyst sannsynlig ikke komme alle grupper i arbeidslivet til gode, påpeker de.

«I verste fall vil digitaliseringen forsterke de forskjellene som allerede finnes i arbeidsmarkedet – økt fleksibilitet for ansatte med høy utdanning, kombinert med et trangere arbeidsmarked og enda større konkurranse om arbeidsplassene for dem med lav utdanning i manuelle yrker og serviceyrker», skriver Fafo-forskerne Jon Helgheim Holte og Anne Hege Strand.