Synlige sikkerhetstiltak øker følelsen av trygghet på jobb

Siden terroranslaget mot Regjeringskvartalet i 2011 er de de ansatte i departementene studert for å se hvordan terroren og påfølgende håndtering har påvirket dem. Ett funn er at synlige sikkerhetstiltak øker følelsen av trygghet på jobb. Dette strider mot den velkjente teorien som går på at synlige sikkerhetstiltak medfører at ansatte føler seg mer utrygge.

Foto

Forsker Alexander Nissen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

 

– Vår studie av rundt 1500 personer som var ansatt i regjeringskvartalet før 22. juli 2011 viser at sikkerhetstiltak faktisk ser ut til å øke subjektiv sikkerhet, sier forsker Alexander Nissen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Han presiserer at de ikke har målt hvordan sikkerhetstiltak virker inn på faktisk sannsynlighet for terror eller dens konsekvenser.

– Vi ser utelukkende på subjektiv sikkerhet, altså den enkelte ansattes opplevelse av trygghet på jobb, sier Nissen.

Føler økt trygget på jobb

Med synlige sikkerhetstiltak menes gatesperringer, adgangskontroll, sikkerhetspersonell, id-sjekk, skuddsikre vinduer mv. I tillegg ble det spurt om brann- og redningsøvelser.

Et argument mot synlige sikkerhetstiltak som ofte blir brukt i litteraturen om terror, er at synlige sikkerhetstiltak kan bidra til å øke folks frykt for nye angrep ved å signalisere fare og trigge negative følelser og minner.

– Det argumentet har lite forskning å støtte seg på, og det er nettopp dette vi forsøker å skaffe kunnskap om gjennom vår studie av ansatte i Regjeringskvartalet. Funnene våre viser ingen sammenheng mellom mengde synlige sikkerhetstiltak og opplevd frykt for nye terroranslag, sier Nissen.

Vår studie viser at sikkerhetstiltak faktisk ser ut til å øke subjektiv sikkerhet

Skaper mindre trivsel for noen

Ved siden av spørsmål om sikkerhetstiltakene bidrar til økt utrygghet eller frykt, spurte forskerne om sikkerhetstiltakene på arbeidsplassen kommer i konflikt med jobben som skal utføres.

Selv om de fleste ansatte ikke opplevde at dette var tilfellet, var det likevel en andel på rundt 10-15 prosent som i noen eller stor grad sa seg enig i at tiltakene kommer i konflikt med jobben og at de går på bekostning av trivsel på jobben.

– Vi ser at menn i større grad enn kvinner føler at tiltakene går på bekostning av trivsel og kommer i konflikt med jobben de skal gjøre, sier Nissen.