Suksessmetode ga ikke flere fotfeste i arbeidslivet

– Veldig overraskende.

Slik kommenterer forsker Helene Berg i Proba samfunnsanalyse funnene i en studie av et stort, norsk forsøk med oppfølging av jobbsøkere med nedsatt arbeidsevne.

Berg og andre forskere har evaluert forsøket, som sammenligner oppfølging etter metoden Supported Employment (SE) med annen oppfølging i de vanlige Nav-tiltakene arbeid med bistand eller oppfølging.

Kjernen i Supported Employment er at jobbsøkerne raskt skal ut i ordinære jobber, under tett oppfølging av en jobbspesialist. En rekke internasjonale studier har konkludert med at denne metoden får langt flere ut i jobb enn tradisjonell arbeidsrettet oppfølging.

Hipp som happ

De internasjonale forskningsresultatene har bidratt til Supported Employment også i Norge anses som en foretrukket metode for å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb.

I forsøket Helene Berg og andre forskere har evaluert, viste det seg imidlertid å være omtrent hipp som happ hvilken oppfølging deltakere fikk.

Forsøket gikk over fire år og hadde nesten 4.000 deltakere.

Funnene er veldig overraskende på bakgrunn av tidligere internasjonal forskning på Supported Employment. 

I forsøket ble det trukket lodd om hvorvidt deltakerne skulle delta på tiltakene arbeid med bistand eller oppfølging, som ville vært det normale, eller om de i stedet skulle få oppfølging med Supported Employment.

Forsøket er gjennomført av Nav. Det er evaluert av Frischsenteret i samarbeid med Proba, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Les også: Rask utplassering i ordinært arbeid? Ikke nødvendigvis

Ingen langsiktig effekt

Basert på de positive effektene av Supported Employment som er funnet i internasjonale studier, regnet forskerne med at det også i det norske forsøket ville være klare forskjeller mellom dem som fikk SE-oppfølging og dem som fikk annen oppfølging. Det viste seg imidlertid ikke å holde stikk.

Dette er blant funnene i forsøket:

• Hvorvidt deltakerne ble trukket ut til å få Supported Employment-oppfølging eller oppfølging gjennom de andre tiltakene, har lite eller ingenting å si for de langsiktige resultatene.
• For SE-gruppen var det en positiv effekt på inntekt og sysselsetting de første 6-18 månedene. På lengre sikt finner forskerne ingen forskjeller på gruppene.
• Forskerne finner heller ingen forskjeller i mottak av ulike trygdeytelser.

«Alt i alt er det vanskelig å komme til noen annen konklusjon enn at det for deltakernes arbeidsmarkedsdeltakelse og ytelsesmottak ikke spiller noen rolle hvorvidt de deltar i Supported Employment, slik det ble tilbudt deltakerne, eller NAVs ‘vanlige’ tiltak Oppfølging/Arbeid med bistand», skriver forskerne i evalueringsrapporten.

– Funnene er veldig overraskende på bakgrunn av tidligere internasjonal forskning på Supported Employment. Vi hadde forventet at det skulle være en klar forskjell, sier Helene Berg til Velferd.no.

– Man ser noen forskjeller på kort sikt. Flere som får Supported Employment er i jobb mens de er på tiltaket. Det er helt i tråd med metodikken. Men det er litt forstemmende at de ikke får bedre resultater på lengre sikt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

LITT FORSTEMMENDE: – Flere som får Supported Employment er i jobb mens de er på tiltaket. Det er helt i tråd med metodikken. Men det er litt forstemmende at de ikke får bedre resultater på lengre sikt, sier Proba-forsker Helene Berg. (Foto: Proba)

Stort forsøk

Berg forteller at dette er et stort forsøk sammenlignet med mye annet som er gjort av forsøk på Supported Employment.

Forsøket pågikk i fire år, fra 2014 til 2017, og omfattet 3.737 deltakere i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Oppland, Møre og Romsdal, Nordland og Rogaland.

Målgruppen for forsøket var personer som er brukere hos Nav med nedsatt arbeidsevne og som har behov for formidlings- og oppfølgingsbistand for å komme i ordinært arbeid.

Små studier kan bli drevet av entusiastiske ildsjeler som framskaffer gode resultater.

Mulige feilkilder

I evalueringsrapporten drøfter forskerne flere mulige forklaringer på at resultatene skiller seg fra det man har funnet i andre studier.

En mulig delforklaring kan være at mange tidligere studier har vært basert på små utvalg. Mange studier har omfattet under 100 personer, noen få studier har hatt noen hundre deltakere, mens det bare unntaksvis finnes studier med over 1.000 personer.

Små studier kan bli drevet av entusiastiske ildsjeler som framskaffer gode resultater, men uten at man gjenfinner de gode resultatene når tiltaket skal oppskaleres og gjennomføres av folk med varierende motivasjon for tiltaket, påpeker forskerne.

Omfanget av det norske forsøket reduserer sannsynligheten for slike feilkilder, ifølge Helene Berg.

– Forsøket var så stort og gikk over så lang tid at det er lite sannsynlig at slike effekter har hatt betydning, sier hun.

Spesielt for deltakere i små studier kan det skje at de blir bevisste på at de blir studert og at dette kan påvirke atferden.

Forskerne trekker også fram muligheten for at gode resultater kan være resultat av den såkalte Hawthorne-effekten: at det å bli undersøkt i seg selv frambringer en endring/bedring.

Spesielt for deltakere i små studier kan det skje at de blir bevisste på at de blir studert og at dette kan påvirke atferden.

Bedre effekt for noen grupper?

Forskerne stiller også spørsmålet om hvorvidt Supported Employment kan ha bedre effekt for noen målgrupper enn for andre.

Mange tidligere studier har handlet om personer med alvorlige psykiske lidelser. Dermed er det en mulighet at Supported Employment er en god metodikk for denne gruppen, men ikke for en mer generell målgruppe som i den nye norske studien, som omfatter alle med redusert arbeidskapasitet.

Forskerne mener imidlertid at dette ikke er en tilfredsstillende forklaring på at deres studie ikke viser de samme positive resultatene som andre studier.

«Selv om en stor overvekt av tidligere studier har fokusert på personer med alvorlige psykiske lidelser er det likevel mange tidligere studier som har andre målgrupper og også bredere målgrupper (som ‘uføre’), som også finner positive effekter. Vi tror derfor ikke ulike målgrupper er forklaringen på hvorfor denne studien ikke finner positive effekter», skriver de i sin rapport.

Les også: Studie av arbeidsinkludering: Flest i jobb der oppfølgingen var minst

Ulike tilbud til kontrollgrupper?

En annen mulig forklaring på forskjellene i resultater mellom den nye norske studien og tidligere internasjonale studier, kan være at det er forskjeller i hva man sammenligner Supported Employment med.

Hvor godt eller dårlig tilbudet til kontrollgruppen er, vil påvirke forskjellene i resultater.

I internasjonale studier kan man ha sammenlignet med tilbud som ikke er så gode som dem vi har i Norge.

Helene Berg mener denne siste forklaringen kan ha mye for seg.

– I internasjonale studier kan man ha sammenlignet med tilbud som ikke er så gode som dem vi har i Norge, sier hun.

I løpet av de fire årene det norske forsøket pågikk, har det skjedd mye med den arbeidsrettede oppfølgingen. Blant annet er Nav-tiltak slått sammen til et nytt oppfølgingstiltak som er satt ut på anbud, og arbeidsinkluderingsbedriftene har drevet et omfattende arbeid med kvalitets- og kompetanseutvikling, forteller Berg.

Anbudsutsettingen av det nye oppfølgingstiltaket innebar blant annet at Nav hadde klare forventninger til at leverandørene skulle drive tiltaket i tråd med Supported Employment-metodikken. Dette er beskrevet i kravspesifikasjonen for tiltaket, påpeker Proba-forskeren.

– Jeg tror mye av forklaringen på de manglende forskjellene i resultater i vårt forsøk ligger i at Supported Employment har påvirket annen arbeidsrettet oppfølging både i regi av Nav og av arbeidsinkluderingsbedrifter. Trolig har det blitt mindre forskjell mellom SE og annen oppfølging. I Norge får disse målgruppene en oppfølging som er ganske god, sier hun.

Begrensninger i praksis

Selv om det er likheter mellom oppfølgingen i SE-gruppen og i kontrollgruppen, var det også noen forskjeller i forsøksperioden. Vanlig lønnet arbeid var mer utbredt som første arbeidstilknytning i SE-gruppen, mens arbeidspraksis ble langt mer brukt i kontrollgruppen.

SE-deltakerne ser også ut til å ha hatt noe mer kontakt med jobbspesialisten sin enn deltakerne i kontrolltiltakene, selv om denne forskjellen varierte i forsøksperioden.

Når du tar tiltaket inn i Nav-kontekst, kan det hende at man ikke bruker SE-metodikken fullt ut. 

Når oppfølgingen med Supported Employment gir bedre resultater enn annen oppfølging i den første perioden på tiltak, men at det ikke er noen langsiktig forskjell, kan det ha flere forklaringer. Helene Berg reiser spørsmålet om hvorvidt det kan ha noe å gjøre med begrensninger når SE-metodikken tas i bruk av Nav.

– Når du tar tiltaket inn i Nav-kontekst, kan det hende at man ikke bruker SE-metodikken fullt ut. Det handler blant annet om at det er en tidsbegrensning på tiltakene i Nav. Det skal være en viss gjennomstrømming i tiltaket. Man må skrive ut noen for å få andre inn, påpeker hun.

– Det er en nærliggende tanke at deltakerne ikke blir fulgt opp så lenge som de burde hvis man hadde fulgt metodikken fullt ut. Deltakerne skrives kanskje ut av tiltaket for fort, sier Berg.

Proba-forskeren mener forsøket gir grunn til å se nærmere på hvordan Supported Employment-oppfølgingen fungerer.

– Vi kan ikke ut ifra dette forsøket konkludere med at SE er mislykket. Men dette er blant spørsmålene man kanskje kan se på: Er målet om jobbfastholdelse godt nok ivaretatt? Setter Nav-regelverket noen begrensninger? Burde man sørge for oppfølging i lengre tid?