Stortinget har en mulighet til å gi lønnsløft utenfor frontfagsmodellen

Etter et uvanlig år, valgte avgående Frp-leder Siv Jensen å starte årets lønnsoppgjør på et uvanlig vis. Hun blandet seg.

I en tale til eget parti tok hun til orde for at de mest synlige arbeidsgruppene under koronakrisen, sykepleiere og lærere, burde få et ekstra lønnsløft. 

At en politiker, som attpåtil har vært finansminister helt opp til 24. Januar 2020, gir uttrykk for at enkeltgrupper i arbeidslivet bør prioriteres, er så uhørt som det kan bli i norsk arbeidsliv. Det er partene som tar seg av dette, med staten som megler. For sterk politisk innblanding i lønnsfastsettelsen blir ikke tatt godt imot hos hverken LO eller NHO eller noen av de andre.

Men selv av arbeidslivet tvilholder på frontfagsmodellen utad, ulmer det innad. For modellens svakheter blir ekstra synlige i disse tider.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler om lønn først, og at resultatet skal være retningsgivende for alle andre. Poenget er at man skal bevare en form for konkurransekraft i eksportrettet næringsliv, og samtidig sørge for at ikke skjermet sektor blir hengende etter siden den prosentvise lønnsveksten normalt blir omtrent den samme for alle store arbeidstakergrupper.

Systemet hylles ofte som en del av Norges hemmelige våpen. I utvalg etter utvalg konkluderes det med at de positive effektene er større enn de negative.

Samtidig har den lenge vært problematisk. Tilbake i 2007 fryktet man at strukturelle endringer i arbeidsmarkedet skulle bli dens bane. Ved at stadig færre jobber i konkurranserettet industri og stadig flere i offentlig sektor, ville modellen miste legitimitet, ble det pekt på av blant annet forskerne Kjersti Misje Nilsen og Pål Schøne ved Institutt for Samfunnsforskning. At finansbransjen ikke fulgte etter eller at ingeniørene i industrien nesten alltid fikk høyere lønnsvekst, hjalp ikke heller.

Ingen av disse problemene har blitt mindre de siste 14 årene.

Tærer på tilliten

Nylig tok leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen og andre ledere i UNIO-paraplyen, til orde for at ansatte i offentlig sektor må få mer i årets oppgjør fordi industribedriftene fikk over 2 prosent i fjor - med varehandel og finans over 3 prosent lønnsvekst. Offentlig sektor ser ut til å lande på 1,7 prosent. 

«Dette tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn», heter det i en kronikk i Dagbladet signert UNIO-lederne. 

De peker på blant annet på rekrutteringsutfordringene.  Flere analyser har pekt på at fremtiden vil kreve mange tusen flere ansatte i helsesektoren og muligens også i utdanningssektoren. Men frontfagsmodellen åpner ikke for at grupper det er ekstra stort behov for kan rekrutteres med høyere lønn.

– Er vi dømt til å få kronisk mangel på sykepleiere så lenge vi følger frontfagsmodellen? 

– Så lenge frontfagsmodellen legger opp til en norm som betyr at ingen skal få mer enn frontfaget over tid, kan dette føre til at sykepleiermangelen blir vanskeligere å løse, forutsatt at rammen fra frontfaget ikke tar høyde for utfordringene i offentlig sektor. Det primære målet med modellen er å sikre konkurranseutsatt industri. Så er det en gjensidig avhengighet her, men viktig å huske at konkurranseutsatt industri er avhengig av en sterk offentlig sektor.  Ingen er tjent med en kronisk underdekning av sykepleierkompetanse.  Lønn som virkemiddel virker, og vi må sørge for et skikkelig lønnsløft nå for at vi skal kunne beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere. Dette vil også være med på å løse opp i likelønnsutfordringene som fortsatt gjelder for våre grupper, sier Lill Sverresdatter Larsen til Dagens Perspektiv.

Fafo-forsker Kristine Nergaard mener det er grenser for hva man kan få til når lønns- og prisvveksten er så lav som nå. 

– Det ligger noen muligheter innenfor forhandlingssystemmet, men det er ikke rom for noen store sprell, sier hun.

Nergaard mener at dersom det skal brytes med frontfagsmodellen, vil dette trolig skje via langsiktige politiske vurderinger, og ikke fordi det kommer eksterne innspill rett før forhandlingene skal begynne.

– Analyser tyder på at vi vil ha betydelig mangel på sykepleiere de neste tiårene. Er vi dømt til å måtte løse dette problemet uten å bruke lønnsnivået? 

– Nei, men det må utredes grundig. Man kan tenke seg at det opprettes et trepartsutvalg, som for eksempel et slags Holden 4, som faglig vurderer om frontfagsmodellen faktisk hindrer ønsket rekruttering og hvordan vi kan håndtere det. Men det krever at partene blir enige om at det faktisk er slik verden ser ut: At det er FOR lav lønn som er problemet, sier Nergaard.

I sin tale foreslo avgående Frp-leder Siv Jensen at man legger frontfagsmodellen til side i år for å gi sykepleiere og lærere en ekstra påkjønnelse - en slags bonus - etter et ekstra krevende år med koronahåndtering. 

– Er dette en måte å bevare hovedprinsippene i frontfagsmodellen og likevel løfte enkeltgrupper?

– Nei, det vil måtte innebære en omfordeling av lønnsmidlene i kommunal sektor, der disse gruppene i stor grad er ansatt, så lenge skjermet sektor ikke skal ha høyere vekst enn konkurranseutsatt sektor, sier hun.

Statlige støttepakker til enkeltgrupper i arbeidsmarkedet har vært diskutert tidligere. Nergaard minner om Likelønnskommisjonen som i 2008 foreslo at staten kunne løfte rundt 100.000 kvinner med 3 milliarder kroner. Lønnsløftet skulle gå til grupper hvor kvinner var i flertall, som de er innen lærer- og sykepleier-yrket.

– Utvalget kom til at det var greit at staten spyttet inn en ekstra pott gitt at man ikke prøvde å kompensere i gruppene som ikke fikk et ekstra løft slik at gamle lønnsforskjeller ble opprettholdt. 

De spilte med andre ord ballen over til partene i arbeidslivet. Der ble det aldri enighet, og den delen av forslaget landet i skuffen.

Bytte mot arbeidstidsordninger

Nergaard tegner opp en annen potensiell rute for lønnsløft til sykepleierne.

– Innenfor dagens system kan man bli enige om et varig lønnsløft i bytte mot arbeidstidsordninger eller andre tiltak som gir økt effektivitet eller det som i privat sektor kalles produktivitetsvekst, sier hun. 

I de såkalte skolepakkene i 2000 og 2001 ble lærerne gitt økt lønn mot å øke undervisningstiden. Men ifølge Holden 3-utvalget fikk lærerne lavere lønnsvekst enn snittet i kommunal sektor i senere år.

NSF-leder Sverresdatter Larsen er innstilt på å finne en løsning - om den ligger innenfor frontfaget eller ikke.

– Er det hensiktsmessig å avvike modellen for en gruppe i en periode – kanskje i 10-15 år? 

– Dersom løsningen ikke ligger innenfor frontfagsmodellen må vi finne løsningene ett annet sted. Da må myndighetene på banen for eksempel slik at helsetjenesten sikres tilleggsbevilgninger som øremerkes lønn til grupper det er kritisk mangel på. Så er det viktig å huske at det i tillegg er andre virkemidler som kan brukes, som blant annet lønn under videreutdanning og slike ting, sier Sverresdatter Larsen.