Slik er lønn, bonus og ansattgoder for ansatte og ledere i de største virksomhetene

Det er som regel høyere lønnsnivå i store selskaper enn i små. Men når lønnsstatistikkene lages, skjules mange av forskjellene i gjennomsnittsberegninger.

Konsulentselskapet Mercer har gjennomført den største lønnsundersøkelsen blant store norske organisasjoner i sitt slag som avdekker en del av ulikhetene.

254 norske virksomheter med et snitt på 518 ansatte og en omsetning på 3,4 milliarder kroner, er omfattet.

Tallene gir et unikt innblikk i lønnsnivået til de som jobber her, men også til ledere på forskjellig nivå og forventet lønnsvekst fremover.

Ansattgoder

Det er ikke så verst å jobbe i stor norsk virksomhet. Mercer anslår at man får ansattgoder på rundt 8 prosent av total kompensasjon.

Nesten alle virksomhetene i undersøkelsen tilbyr de ansatte mobiltelefon. De siste 4 årene har det også skjedd en endring i retning av at stadig flere tilbys livsforsikring og gode pensjonsavtaler som et eget gode.

Det tilbys det fleksibel arbeidstid hos fire av fem av dem, bonus og firmabil er vanlig hos 75 prosent.

Men det er så klart grunnlønnen som er viktigst. Den utgjør mellom 80 og 90 prosent av den totale årlige kompensasjonen.

Ifølge undersøkelsen kan arbeidstakere forvente en nominell lønnsøkning på 2,5 prosent i 2021.

Dette er høyere enn hva økonomieksperter anslo i Norges Banks forventningsundersøkelse i november 2020, da lå snittet på 1,8 prosent.

6 prosent av selskapene svarte at de ikke kommer til å gjøre noen endringer i lønninger i 2021.

Justert for forventet inflasjon på 2,5 prosent, betyr det en flat reallønnsinntekt for de fleste.

Arbeidstakere kan heller ikke forvente større jobbsikkerhet i år. 18 prosent av selskapene i undersøkelsen sier de planlegger å nedbemanne dette året, mens bare 15 prosent planlegger å ansette flere.

– Næringslivet forventer ikke at 2021 blir noe særlig bedre enn 2020 har vært. For mange selskaper kan det å fryse lønninger eller ansettelser være et nødvendig tiltak på kort sikt. Samtidig risikerer man å gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved bare å tenke på kostnadsreduksjoner og ikke på hvordan bevare, utvikle og tiltrekke seg kompetanse på lengre sikt. Når økonomien begynner å gå bedre så kommer mange til å flytte på seg, sier Annabell Mathiesen, administrerende direktør for Mercer Norge.

Undersøkelsen antyder at lønnsveksten gikk ned for ledere på alle nivåer sammenlignet med året før.

Mens toppsjefer i undersøkelsen hadde en vekst i total kompensasjon på 3 prosent i snitt i 2019, ble det 2,3 prosent i 2020. For alle andre på ledernivå ble veksten på 2,8 prosent i 2020. Og for vanlige medarbeidere i undersøkelsen, kom veksten på 2,5.

Selv om mange av de store virksomhetene i Norge følger den norske modellen for lønnsfastsettelse, er det mange som ikke gjør det også.

Mercer-undersøkelsen har spurt om hva som er de viktigste kriteriene i lønnsfastsettelsen.

91 prosent svarer individuell prestasjon og 74 prosent plassering i lønnssystemet. Inflasjon ble nevnt av 42 prosent, mens lengden på arbeidserfaringen bare ble nevnt av 15 prosent.

Større bonuser i 2020

Bonuser fortsatte å bli en viktigere del av selskapers lønnsstrategi i også i 2020. 90 prosent av selskapene i undersøkelsen betalte en eller annen form for variabel bonus til grupper av arbeidstakere, mens 46 prosent betalte salgsbonuser. Bonusandelen økte fra 2,3 til 4,0 prosent, mens andelen andre ytelser økte fra 6,0 til 7,4 prosent.

2020 ble et spesielt år på de aller fleste arbeidsplasser. At de gjenspeiles i form av bonus og andre engangsutbetalinger, er naturlig, ifølge leder i HR-Norge Even Bolstad som nylig uttalte til Dagens Perspektiv at en typisk løsning i en slik krisetid er å bruke «korte penger» som ikke gir varig høyere lønnsnivå.

I desember ble det klart at alle ansatte i Posten som ikke mottar lederbonus, fikk 5000 kroner i en ekstra «koronabonus». Også Norgesgruppen delte ut 150 millioner kroner som en ekstra påskjønnelse til de ansatte i 2020. Det ble til 10.000 per ansatt.

Men bonusordninger er og blir mest utbredt blant ledende stillinger. Ledere mottok i gjennomsnitt bonuser tilsvarende 30 prosent av grunnlønnen. For manuelle yrker var gjennomsnittsbonusen på 5 prosent, ifølge Mercer.

– Vi forventer at anvendelse av variabel- og prestasjonsavhengig lønn vil fortsette i 2021. Utfordringen med slike bonusordninger er å definere parametere som motiverer medarbeiderne til økt innsats, som fremmer bedriftens mål på kort og lang sikt, og som også oppfattes som rettferdige, sier Jimmy Johansen, sjef for forretningsområdet Karriere i Mercer.

Kjønnsgapet ble mindre

Mercer’s undersøkelse fant et stort lønnsgap mellom menn og kvinner. En gjennomsnittlig kvinnelig ansatt i undersøkelsen tjente 685.000 kroner i 2020, mens en gjennomsnittlig mannlig ansatt tjente 782.000, eller 14 prosent, mer.

Kjønnsgapet var imidlertid mindre enn tidligere år. Det ble også mindre innen hver av de fire kategoriene ledere, mellomledere, profesjonelle og paraprofesjonelle.

For paraprofesjonelle ble lønnsgapet for første gang negativt: kvinner tjente i snitt 0,2 prosent mer enn sine mannlige kolleger. Dette kan ha sammenheng med stor utbredelse av tarifflønn i denne sektoren.

Oslo-borgere tjente mest

Gjennomsnittslønnen i Oslo var i Mercer’s undersøkelse 710.000 kroner, det høyeste i landet. For de andre regionene i studien – Stavanger, Bergen og resten av landet – var gjennomsnittslønnen henholdsvis 649.000, 635.000 og 655.000.

De geografiske forskjellene ble større høyere opp i selskapene. Toppledere i Oslo tjente desidert mest, med en gjennomsnittslønn på 1.633.000, tett fulgt av toppledere i Stavanger som i snitt tjente 1.587.000. Det var nesten 300.000 mer enn topplederne i Bergen som i snitt tjente 1.346.000, og toppledere andre steder i landet med en snittlønn på 1.325.000.