Sju av ti koronaledige var i jobb etter åtte måneder

Arbeidsledigheten steg kraftig etter nedstengingen av Norge i mars i fjor, men for mange var ledigheten kortvarig, viser en ny analyse fra Nav.

Tre av ti var imidlertid fortsatt ledige etter åtte måneder. Blant disse er personer uten yrkeserfaring, eldre og innvandrere fra ikke-vestlige land overrepresentert.

326.600 tilbake i jobb etter åtte måneder

Analysen tar for seg de 468.000 arbeidssøkerne som ble registrert første halvår 2020 og hvordan det er gått med dem. De aller fleste av disse ble ledige i forbindelse med koronapandemien.

70 prosent, eller 326.600 personer, er tilbake i jobb åtte måneder senere uten å være registrert som arbeidssøker eller mottaker av Nav-ytelser. Dette er 21 prosentpoeng høyere enn for dem som ble registrert som arbeidssøkere våren 2019. 

– Mange av de koronaledige kom nokså raskt ut av ledighetskøen, sier seniorrådgiver Jorunn Furuberg i Navs kunnskapsavdeling i en omtale av analysen på Navs nettsider.

– Blant de som har vært sammenhengende ledige i fem måneder eller mer, finner vi noen av de gruppene som vanligvis har ekstra utfordringer på arbeidsmarkedet. Dette er blant annet innvandrere og personer med lav utdanning. Vi ser også at de som ble ledige i månedene før nedstengingen er overrepresentert blant de som har vært ledige lenge, ettersom arbeidsmarkedet har blitt tøffere, sier Furuberg.

Høy andel permitterte og delvis ledige

Analysen sammenligner arbeidssøkerne som ble ledig første halvår 2020 med samme periode året før for å finne ut hva som kjennetegner de koronaledige. Analysen viser blant annet følgende kjennetegn ved de som ble ledige etter koronautbruddet:

• Svært mange permitterte: Hele 72 prosent av de koronaledige var permitterte, mot bare 5 prosent av arbeidssøkerne i samme periode året før. 
• Flere delvis ledige: 59 prosent av de koronaledige var delvis ledige i løpet av tiden de var arbeidssøkere, mot 34 prosent blant de nye arbeidssøkerne første halvår 2019. 
• Mange søkte om dagpenger: 82 prosent av de koronaledige søkte om dagpenger, mens tilsvarende tall første halvår 2019 var 51 prosent. Dette henger sammen med at mange som ble ledig i forbindelse med pandemien, var i jobb i perioden før og dermed hadde opptjent rettigheter til dagpenger, samtidig som kravet til tidligere arbeidsinntekt ble senket.

– Koronapandemien rammet de første månedene arbeidsmarkedet bredt. Sammenlignet med de som ble registrert som arbeidssøkere i første halvår 2019, har flere blant de koronaledige opptjent dagpengerettigheter, flere har utdanning utover grunnskolenivå og en høyere andel er født i Norge, sier Jorunn Furuberg.

Flest nye arbeidssøkere i 20-årene

Koronapandemien ga i første halvdel av 2020 flere nye arbeidssøkere i alle aldersgrupper sammenlignet med samme periode året før. Målt i antall var veksten størst i aldersgruppen 20-29 år, der mange jobber innen reiseliv og servering.

I denne gruppen var antall nye arbeidssøkere 133.200, mot 30.600 i første halvdel av 2019.

Selv om mange unge ble ledige på grunn av pandemien, har en stor del av disse gått ut av ledighetskøen. 

Den største prosentvise veksten fant derimot sted blant de eldre: Antall nye arbeidssøkere som var 60 år eller eldre, var ti ganger så mange i første halvdel av 2020 sammenlignet med samme periode året før. Antallet nye arbeidssøkere i denne aldersgruppen steg fra 3100 til 31.400.

Faren for langtidsledighet er størst for de eldre, viser Navs analyse.

– Selv om mange unge ble ledige på grunn av pandemien, har en stor del av disse gått ut av ledighetskøen. Blant de koronaledige ser vi at sannsynligheten for å være registrert som arbeidssøker i mer enn fem måneder øker med alderen. Høyest er sannsynligheten for de som er 62 år eller eldre, sier Jorunn Furuberg.

Oslo hardest rammet

Pandemien førte til flere ledige i alle yrkesgrupper, men noen grupper ble rammet mer enn andre.

I løpet av første halvår 2020 ble det registrert 381.600 flere nye arbeidssøkere enn samme periode i 2019, og hele 45 prosent av denne økningen kom fra de tre yrkesgruppene butikk- og salgsarbeid, reiseliv og transport, samt innen serviceyrker. Dette skiller seg fra tidligere nedgangskonjunkturer der blant annet industri og byggebransjen har blitt hardt truffet.

Oslo er det fylket som er blitt hardest rammet av koronakrisa. Økningen i antall nye arbeidssøkere var høyest i Oslo, som også hadde flest langtidsarbeidssøkere og også færrest i jobb etter åtte måneder.