Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, UiO.
Berit Roald / NTB
Ser behov for korrigeringer
Fagforbund i statlig sektor har sett seg lei av at Forsvarets høye variable tillegg trekker opp den gjennomsnittlige lønnsveksten for hele sektoren.
Mens statlig sektor hadde 1,8 prosent lønnsvekst i 2020, var lønnsveksten kun 1,4 uten Forsvaret.
Det er særlig tillegg for øvelser, vakthold og seiling som trekker opp lønnen i Forsvaret. I de siste har det vært avholdt flere store øvelser på norsk jord, og det er ventet enda flere i årene som kommer på grunn av sikkerhetssituasjonen.
Leder i Forskerforbundet Guro Lind mener Forsvaret spiser lønnsveksten til de andre i sektoren og krever en form for kompensasjon. Fungerende BFO-leder Rune Rudberg mener Forsvarets variable tillegg kan forsvares med antallet timer arbeidsgiver legger beslag på samt at tilleggene forsvinner helt i perioder.
Ønskelig å korrigere
– Det er ønskelig å korrigere for strukturelle endringer, men det vil være krevende å trekke en grense i praksis, sier professor i samfunnsøkonomi Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
Han minner om at det er innslag av strukturelle endringer i de fleste sektorer. For noen yrker vil det i perioder være høye tillegg, mens det i andre vil være lave, slik at det jevner seg ut over tid.
– Samtidig er det åpenbart at noen av disse strukturelle endringene ideelt sett burde bli korrigert for, som for eksempel hvis det viser seg at Forsvaret får en økning i omfanget av øvelser som varer over flere år, sier han. – Det forsterker argumentet for å ta et midlertidig hensyn.
Få akademikere kjenner frontfagsmodellen som professor Holden – som har lånt navnet sitt til flere av utvalgene hvor modellens utfordringer og fordeler har blitt grundig undersøkt.
Han ser ikke bort fra at partene i lønnsforhandlingene vil kunne finne en løsning på problemet mellom seg.
Større pott
– En mulighet kan være at potten til statlig sektor blir større i ett oppgjør på grunn av lavere lønnsvekst i året før. Så kan man fordele potten mellom de forskjellige gruppene i etterkant, sier han. – Partene kan også bli enige om at en del av sektoren må regnes på en annen måte, men det blir opp til dem.
– Undergraves frontfagsmodellen hvis man trekker deler av oppgjøret ut?
– Det behøver det ikke, gitt at det er velbegrunnet. Det er alltid en risiko ved å gjøre justeringer ved en modell, men samtidig må vi ikke glemme at frontfagsmodellen er basert på frie forhandlinger bygget på en norm. Det er ikke en matematisk formel som sier hva lønnen blir, men en norm som partene skal forholde seg til, sier Holden.
