ULIK PRAKSIS: I Vestfold og Telemark stiller Nav krav til dokumentasjon på deltakernes arbeidsstatus et halvt år etter tiltaksslutt. I andre fylker sier Nav at personvernhensyn hindrer dem i å gjøre dette, ifølge rapport om tiltaket arbeidsforberedende trening.

Foto

Gorm Kallestad/NTB

Arbeidsforberedende trening (AFT)

– Rull ut modellen fra Vestfold og Telemark i hele landet

Publisert: 2. februar 2021 kl 10.19
Oppdatert: 2. februar 2021 kl 10.19

Resultatene fra arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) varierer sterkt fra fylke til fylke og fra tiltaksarrangører til tiltaksarrangør. Det går fram av en rapport fra Oslo Economics, som Velferd.no omtalte mandag.

Andelen som går over i arbeid og utdanning varierer fra 29 prosent i Troms og Finnmark til 49 prosent i Vestfold og Telemark. Ser man på de enkelte tiltaksarrangørene, er forskjellene enda større.

Arbeidsforberedende trening ble innført i 2016 og er spesielt rettet mot personer som står langt unna arbeidslivet. De fleste deltakerne har stått utenfor arbeid i mange år og har deltatt i andre arbeidsrettede tiltak tidligere.

AFT er blant arbeidsmarkedstiltakene som ikke settes ut på anbud, men gjennomføres av forhåndsgodkjente arbeidsinkluderingsbedrifter på oppdrag fra Nav.

Mange av bedriftene som leverer tiltaket, er organisert i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO.

Les også: Sprikende resultater for Navs største arbeidsmarkedstiltak

– Viktig tiltak

Saken fortsetter under annonsen

– Rapporten fra Oslo Economics viser at arbeidsforberedende trening er et svært viktig tiltak for dem som i utgangspunktet står lengst unna arbeidslivet, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.

Nesten alle foreningens medlemmer leverer dette tiltaket.

Stien peker på flere forhold som kan forklare forskjellene i overgang til arbeid og utdanning som framkommer i rapporten fra Oslo Economics. Noe av forklaringen kan ligge i at det er variasjon i hvem som deltar i tiltaket.

Arbeidstrening i ordinært arbeidsliv er en viktig del av tiltaket.

– Mange av deltakerne har vært på andre tiltak før. Og har du vært på andre tiltak og ikke lyktes der, kan du ha mistet troen på deg selv og dine egne evner. Likevel viser rapporten at man også i de tilfellene faktisk lykkes med mange, noe som viser kraften i dette tiltaket. Men det er større sjanse for å lykkes hvis dette er første tiltak. Derfor er arbeidsevnevurdering viktig. Kommer du på feil tiltak, risikerer du unødvendige nederlag, sier Stien.

Variasjon i resultater kan også ha sammenheng med at forskjeller i arbeidsmarkedet i ulike deler på ulike steder, påpeker han.

– Arbeidstrening i ordinært arbeidsliv er en viktig del av tiltaket, men i områder med et svakt næringsgrunnlag kan det være vanskelig å finne arbeidsplasser.

Saken fortsetter under annonsen

Stien understreker at det har vært en positiv utvikling i resultatene fra arbeidsforberedende trening.

– Det har helt siden starten av tiltaket vært en sterk stigende kurve i antall formidlinger. I 2020 har bransjen et snitt på formidling til jobb på 42 prosent. Det er et godt resultat i et koronaår, sier Stien.

Foto

VIKTIG TILTAK: Arbeidsforberedende trening er et svært viktig tiltak for dem som i utgangspunktet står lengst unna arbeidslivet, direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering. (Foto: Arbeid & Inkludering)

Oppfølging er viktig

Oslo Economics påpeker i sin rapport at overgangen mellom tiltak og arbeid eller utdanning er en sårbar fase, der det kan være behov for oppfølging fra tiltaksarrangørens side.

Stien er enig i dette:

– Det er viktig at tiltaksbedriften er tilgjengelig etter tiltaksslutt. Tett oppfølging også etter ansettelse er viktig for å redusere usikkerheten både hos arbeidstaker og hos arbeidsgiver, og det vil bidra til at personen også blir værende i jobb over tid. Dette vil ytterligere redusere arbeidsgivers risiko for å ansette og bidra til at man når målet om 50 prosent overgang til arbeid og utdanning, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

Les også: Riksrevisjonen: Navs attføringstilskudd brukes feil

Bransjen vil følge opp

I Vestfold og Telemark stiller Nav krav til dokumentasjon på deltakernes arbeidsstatus et halvt år etter tiltaksslutt. I andre fylker sier Nav at personvernhensyn hindrer dem i å gjøre dette.

Stien mener man bør kunne finne en løsning på dette.

– Det er en utfordring i dag at de fleste steder blir tiltaksbedriftene pålagt å slette personopplysninger og dermed avbryte kontakt med kandidaten ved utskriving av tiltak. Men dette er en oppfølging bransjen er villig til å gjøre uten at det skal koste noe ekstra, hvis det åpnes opp for det. Her har Nav i Vestfold og Telemark funnet en ordning med innhenting av samtykke som også ivaretar personvernhensyn. Dette bør gjelde for hele landet, sier Stien.

Han har merket seg at Nav i Vestfold og Telemark har en annen og tettere oppfølging av tiltaksarrangørene enn Nav i andre fylker.

– Der det er tett og godt faglig samspill mellom Nav og tiltaksarrangører, oppnås bedre resultater. I motsetning til Navs anbudsutsatte tiltak hvor det skal være en armlengdes avstand mellom Nav og leverandører, gir innhold og organisering av AFT-tiltaket en mye større mulighet til å tilby skreddersøm til den enkelte. Det er særlig viktig for denne brukergruppen. Vi ønsker at modellen fra Telemark og Vestfold blir rullet ut i hele landet, sier Kenneth Stien.

Saken fortsetter under annonsen